Time restricted eating and effects on metabolic syndrome and health markers for metabolic syndrome : a systematic review of human clinical trials

Abstract

Metabolic syndrome (MetS) is a cluster of risk factors that significantly increase the likelihood of developing chronic health conditions such as cardiovascular disease, type 2 diabetes mellitus, and non-alcoholic fatty liver disease. Time-restricted eating (TRE) is a dietary intervention that shortens the eating window, without limiting energy intake, and has the potential to improve metabolic health by leveraging circadian rhythms.

This thesis aimed to explore the relationship between TRE and MetS, focusing on the potential benefits and drawbacks of implementing TRE interventions in individuals with or at risk of MetS. A systematic search of PubMed identified 27 studies for inclusion, which were then reviewed and compared based on similarities in their interventions or patient populations.

The review of time-restricted eating (TRE) studies revealed that early time-restricted eating (eTRE) is more effective in reducing body weight and improving glucose parameters than late time-restricted eating (lTRE). Both healthy adults and those with overweight or obesity experienced improvements in body composition and cardiometabolic health. Improvements in glycemic control improvements were particularly pronounced in overweight/obese individuals with type 2 diabetes. However, studies on individuals with underlying health conditions presented mixed results due to variations in study design, intervention duration, and eating windows.

In conclusion, the current evidence suggests that TRE, especially eTRE, has the potential to improve weight management and cardiometabolic health in different populations, but further research is required to confirm these findings and to better understand the underlying mechanisms and practical implications of TRE for weight management and cardiometabolic health.

Metabolsk syndrom (MetS) er en samling av risikofaktorer som betydelig øker sannsynligheten for å utvikle kroniske helseproblemer som hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og ikke-alkoholisk fettsykdom i leveren. Tidsbegrenset spising (TRE) er en diettintervensjon som forkorter spisevinduet, uten å begrense energiinntaket, og har potensial til å forbedre metabolsk helse ved å utnytte de cirkadiske rytmer. Denne avhandlingen hadde som mål å utforske forholdet mellom TRE og MetS, og sette søkelys på de mulige fordelene og ulempene ved å gjennomføre TREintervensjoner hos personer med eller i risiko for MetS. Et systematisk søk i PubMed identifiserte 27 studier som ble inkludert, og disse ble deretter vurdert og sammenlignet basert på likheter i deres intervensjoner eller pasientpopulasjoner. Gjennomgangen av tidsbegrenset spising (TRE) studier viste at tidlig tidsbegrenset spising (eTRE) er mer effektivt for å redusere kroppsvekt og forbedre glukoseparametere enn sen tidsbegrenset spising (lTRE). Både friske voksne og de med overvekt eller fedme opplevde forbedringer i kroppssammensetning og kardiometabolsk helse. Forbedringer i glykemisk kontroll var spesielt uttalt hos overvektige personer med type 2 diabetes. Imidlertid presenterte studier på personer med underliggende helsetilstander blandede resultater på grunn av variasjoner i studieoppsett, intervensjonsvarighet og spisevinduer. For å konkludere tyder den nåværende forskningen på at TRE, spesielt eTRE, har potensiale til å forbedre vektkontroll og kardiometabolsk helse i forskjellige populasjoner, men ytterligere forskning er nødvendig for å bekrefte disse funnene og for å bedre forstå de underliggende mekanismene og praktiske konsekvensene av TRE for vektkontroll og kardiometabolsk helse.