Tettemelk og Pinguicula vulgaris : et forsøk på å påvise EPS-produserende Lactococcus lactis subsp. cremoris på blader av P. vulgaris

Abstract

Tettemelk er et tradisjonelt syrnet melkeprodukt i Norge, med en karakteristisk trådtrekkende og tyktflytende konsistens. I dag omsettes dette produktet i dagligvarebutikkene som Tjukkmjølk, produsert av Rørosmeieriet. Det er vist at produksjon av eksopolysakkarider (EPS) er årsaken til denne spesielle konsistensen, og i tettekulturen er det stammer av Lactococcus lactis subsp. cremoris som produserer EPS. Hvordan denne melkesyrebakterien har blitt en del av den tradisjonelle tettekulturen er uklart. Tradisjonen forteller at tettegras har vært en viktig komponent i utviklingen av tettemelk, og at tettemelk ble dannet ved å inokulere melk med blader fra tettegras. Dette gir grunn til å tro at EPS-produserende L. lactis subsp. cremoris kan befinne seg på denne planten, og at det dermed er tilsetning av tettegras i melk som har gitt opphav til dette spesielle produktet. Fokuset i denne oppgaven var å påvise en eventuell sammenheng mellom tettegras og tettemelk. Tradisjonelle mikrobiologiske og moderne molekylære metoder er tatt i bruk for å forsøke å finne EPS-produserende L. lactis subsp. cremoris direkte på tettegras. Begge metodene viste tegn på at tettegras har en kompleks mikrobiota. Mikrobiologiske metoder i form av utspredning av plantemateriale på næringsagar, resulterte i mangfoldig vekst. 13 av de totalt 78 koloniene som ble rendyrket ble identifisert ved sekvensering, men ingen av disse var L. lactis subsp. cremoris. De molekylære metodene viste alle tegn på at laktokokker kan befinne seg på tettegras. DNA fra tettegras ble amplifisert i polymerasekjedereaksjonen (PCR) med egenkonstruerte EPS-primersett, som amplifiserte EPS-operonet til laktokokker. PCR-produkt ble påvist ved gelelektroforese i 19 og 21 av totalt 22 prøver med henholdsvis primersett 2 og 3. Amplifisert EPS-operon i DNA fra 13 av de totalt 22 prøvene ble identifisert som EPS-produserende laktokokker eller L. lactis subsp. cremoris. ARISA viste tegn til en kompleks mikrobiota på tettegras, og det ble oppdaget at antallet ulike mikroorganismer på tettegras fra ulike steder i landet varierte fra 11 til 35. ARISA-profilene viste at DNA fra alle prøvene dannet en topp med ITS-lengde 580, en topp som kan tilsvare laktokokker. Denne toppen var dominerende i profilene til alle de 22 prøvene, og i profilene til renkulturene med EPS-produserende L. lactis subsp. cremoris, AR1, BF2 og Tett. ARISA viste også få signifikante forskjeller i mikrobiotaen til blader fra ulike steder, noe som kan tyde på at denne planten har en særegen mikrobiota uavhengig av geografisk opprinnelse.