dc.description.abstract | I del 1 av denne oppgaven ble det utført en derivatisering av acylglyserid ved hjelp av metyljodid, etyljodid, propyljodid og trimetylklorsilan. Ved utførelsen av derivatisering med jodidderivatiseringsreagens ble løsningen refluksert i 8, 2 og 0.5 timer. Løsningen ble analysert ved infrarød-spektroskopi og direkte innføring på MS. I metoden utviklet for trimetylklorsilan ble acylglyseridet tilsatt et reagensrør sammen med pyridin og trimetylklorsilan. Denne løsningen sto under nitrogenatmosfære i 60-90 min. Løsningen ble analysert ved direkte innføring på MS.
Observasjonene sett i IR- og MS-spekteret til alkylderivatet ga ingen tydelig tegn til at en hadde det derivatiserte acylglyseridet tilstede i prøven en analyserte. Metoden ga indikasjon til at det hadde skjedd noen derivatisering. I MS-spekteret får trimetylklorsilan ble det observert et mulig molekylion. Fragmenteringen en observerte ga også indikasjon til at en hadde molekylion tilstede i prøven, men metoden ga tegn til lavt utbytte av molekylion.
I del 2 av denne oppgaven ble det utført en analyse av an R37 FAME mix. Det ble tilsatt tre internstandarder for å kunne regne ut relativ responsfaktor. Det ble laget 4 prøver med 4 ulike konsentrasjoner av R37 og internstandard. En brukte C7:0, C9:0 og C19:0 som internstandard. Prøvene hadde en konsentrasjon for R37 lik 150 μg/mL, 300 μg/mL, 600 μg/mL og 1200 μg/mL og konsentrasjon for internstandarder lik 5 μg/mL, 10 μg/mL, 25 μg/mL og 50 μg/mL. Prøvene ble analysert ved GC-MS og resultatet ble detektert som et totalt-ione-kormatogram
Det ble regnet ut relativ responsfaktor for alle FAMEs i R37 blandingen. C7:0 ble brukt til å finne RRF til FAME-ne C4:0, C6:0, C8:0, C10:0, C11:0, C12:0 og C13:0. C9:0 ble brukt til å finne RRF til FAME-ne C14:0, C14:1 Cis 9, C15:0, C15:1 Cis 10, C16:0 og C16:1 Cis 9. C19:0 ble brukt til å finne RRF til de resterende komponentene i R37 FAME mix, C17:0-C24:1 Cis 15. RRF intervallene utregnet for de ulike internstandardene for henholdsvis TIC og RIC var, C7:0: 0.69-1.59 og 1.13-5.59, C9:0: 0.77-0.94 og 0.95 -1.67 og C19:0: 0.66-2.17 og 0.70-5.68.
Kromatogrammene for prøvene viser variasjon i arealene detektert. Det var mulig å detektere disse variasjonen i arealene når en regnet ut konsentrasjon på hver FAME og når en regnet ut % avvik av konsentrasjonen i forhold til oppgitt konsentrasjon. Denne variasjonen ble detektert ved utregnet standardavvik. | nb_NO |