Effekt av svarthyllbær (Sambucus nigra) og dets innholdsstoffer på in vitro modulering av NF-kappaB-aktivitet

Abstract

Bær av svarthyll (Sambucus nigra) er vist å ha en immunologisk effekt, og det er antatt at et høyt innhold av polyfenoler er årsaken til dette. Det er funnet stor variasjon i innhold av polyfenoler mellom ulike sorter svarthyll, men lite er gjort på immunologisk effekt av ulike sorter. I denne oppgaven ble saft og metanolekstrakt fra bær av de norskdyrkede sortene Samidan, Samyl, Samidal, Sampo, Sambu og Samnor undersøkt med hensyn på immunologisk effekt og innholdsstoffer. Effekt av prosessering på innholdsstoffer og evne til å modulere immunresponsen ble også testet, da svarthyllbær som oftest prosesseres før konsumering. Immunologisk effekt ble testet ved bruk av den humane monocytiske cellelinjen U937 3xB-LUC som er stabilt transfektert med et luciferase-gen med tre NF-B-bindingsseter. Dette gjør det mulig å måle modulering av basal og LPS-indusert NF-B-aktivitet. NF-B er et genregulatorisk protein som styrer mange av de immunologiske responsene i en celle. Måling av endring i NF-B-aktivitet i cellene etter stimulering med et stoff vil derfor si mye om stoffets immunologiske effekt. Det ble funnet signifikant forskjell mellom både sort, år og dyrkested både for evne til å modulere NF-κB-aktivitet og for innhold av totale fenoler (TP) og totale monomere antocyaniner (TMA). Sampo og Sambu hadde best evne til å hemme LPS-indusert NF-κB-aktivitet både for saftene og ekstraktene, og saft fra Sambu hadde høyest innhold av TP og TMA. Det ble også funnet negativ korrelasjon mellom LPS-indusert NF-κB-aktivitet og innhold av TP og TMA. Ekstraktene hadde en negativ korrelasjon mellom basal NF-κB-aktivitet og innhold av TP og TMA, mens det ikke ble funnet korrelasjon mellom saftenes basale NF-κB-aktivitet og innhold av TP og TMA. Varmebehandling av bær før pressing til saft ga enten ingen eller en reduserende effekt på modulering av NF-κB-aktivitet sammenliknet med effekt av saft fra bær som ikke var varmebehandlet før pressing. I tillegg var det et høyere innhold av TP og TMA i saft av bær som ble varmebehandlet før pressing enn saft fra bær som ikke ble varmebehandlet før pressing. Innhold av lipopolysakkarider (LPS) i saftene kan ha påvirket resultatene for modulering av NF-κB-aktivitet. Det usikkert i hvilken grad norskdyrket svarthyll kan stimulere basal NF-κB-aktivitet, men de har en potensiell hemmende effekt på LPS-indusert NF-κB-aktivitet. Det er grunn til å tro at høyt innhold av polyfenoler, og antocyaniner spesielt, i bærene er årsaken til den hemmende effekten. Produkter av svarthyllbær dyrket i Norge kan derfor ha en dempende effekt ved sykdom og lidelser forårsaket av forhøyede nivåer av NF-κB-aktivitet, noe som er interessant å undersøke nærmere.