Anvendelse av biometri for å studere matpreferanser og sunnhetsoppfatninger hos barn
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2682081Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master's theses (KBM) [888]
Sammendrag
Den globale fedmeepidemien gjør det nødvendig å utvikle strategier for å redusere sukkerinntaket hos barn og unge. Flere studier viser at matvalg hos forbrukere i hovedsak blir drevet av ubevisste mekanismer fremfor rasjonelle og bevisste mekanismer (Dijksterhuis & Smith, 2005; Kôster, 2009). Det finnes lite forskning der indirekte metoder har blitt tatt i bruk for å måle ubevisste mekanismer relatert til forbrukeraksept av mat hos barn. Målet med masteroppgaven var å få en bedre forståelse av barns aksept og sunnhetsoppfatninger knyttet til mat ved bruk av direkte og indirekte metoder, og å studere anvendeligheten til biometri. I casestudien med sjokolademelk ble direkte sensoriske målinger (aksept, sunnhet og holdninger) kombinert med indirekte målinger med biometriutstyr (blikksporing, galvanisk hudrespons (GSR) og ansiktsdekoding). Aksept og oppfattelse av sunnhet for sjokolademelk ble evaluert basert på ekstrinsike (emballasje) og intrinsike produktattributter (smak).
Førtiåtte barn i alderen 9-10 år svarte på en spørreundersøkelse om holdninger og konsum av sjokolademelk, og deltok i en produkttest der biometri ble kombinert med direkte metoder for produktvurdering. I produkttesten vurderte barna ulike sjokolademelkemballasjer for forventet grad av aksept (hedonisk skala) og oppfattelse av sunnhet (skala). Samtidig som barna så på emballasjen ble den visuelle oppmerksomheten sporet (blikksporing). Barna smakte også på sjokolademelk og vurderte grad av aksept på en hedonisk skala. Ansiktsuttrykket til barna rett etter smaking ble målt (implisitt ansiktsuttrykk). I tillegg ble barna bedt om å vise et ansiktsuttrykk relatert til hva de følte da de smakte på sjokolademelken (eksplisitt ansiktsuttrykk). Underveis i produkttesten ble også endringer i svetteproduksjonen hos barna målt (GSR) for å studere følelsesmessige responser til sjokolademelken.
Resultatene viste at barna oppfattet sjokolademelken med bilde av en ingrediens (kakaobønner) på emballasjen som sunnest, og at de forventet å ha størst aksept for sjokolademelken med en tegneserie på emballasjen. Blikksporingsmålingene viste at visuell oppmerksomhet rettet mot teksten (med/uten sukker) var korrelerte til høy grad av sunnhetsoppfattelse. Resultatene fra ansiktsdekodingen viste at det var en korrelasjon mellom følelser og grad av aksept for sjokolademelken ved at melken med lavest aksept var signifikant korrelert til følelsene forferdelse og sinne (basert på både implisitte og eksplisitte ansiktsuttrykk). Sjokolademelken med høyest aksept hadde en signifikant korrelasjon til følelsen av glede (basert på eksplisitte ansiktsuttrykk). Holdningene (matneofobi, generell helseinteresse og nysgjerrighet) hadde ingen signifikant effekt på aksept eller oppfattelse av sunnhet for sjokolademelken. Det var heller ingen signifikant forskjell mellom produktene basert på GSR-målingene. Videre forskning er nødvendig for å få mer kunnskap om sammenhengen mellom ubevisste mekanismer, forbrukeraksept og sunnhetsoppfatninger. Produkttesten med biometrimålinger var svært tidkrevende og det er derfor behov for teknologisk utvikling for å gjøre metoden mer effektiv. The global obesity epidemic makes it necessary to develop strategies for reducing sugar consumption among children and preadolescents. Several studies show that consumer food choices are driven mainly by unconscious mechanisms rather than rational and conscious mechanisms (Dijksterhuis & Smith, 2005; Kôster, 2009). There are few studies where indirect methods have been used to measure unconscious mechanisms related to consumer acceptance in children. The objective of this master thesis is to obtain a better understanding of children’s acceptance and perception of healthiness in relation to food by using indirect and direct methods, and by studying the applicability of biometrics. In the case study with chocolate milk direct sensory measurements (acceptance, healthiness and attitudes) were combined with indirect measurements with biometrics (eye tracking, galvanic skin response (GSR) and facial decoding). Acceptance and healthiness perception for chocolate milk were evaluated based on extrinsic (package) and intrinsic (taste) product attributes.