Exploration of explicit and implicit methods for better understanding of preadolescents’ attitudes and preferences towards sweet food

Abstract

The prevalence of obesity has almost tripled since 1975 and is no longer a problem to be addressed for high income countries only. Children are representing one of the most rapid growing obesity groups, a matter closely connected to an increased consumption of unhealthy food, sugary foods especially. The human attitudes and preferences are the main driving forces behind our every decision, and manifest either implicitly or explicitly. Understanding drivers of food choices in children, and how to extract useful information from implicit and explicit approaches is essential for supporting relevant measures to prevent the obesity epidemic. The objective of this master thesis was to investigate children’s sugar preference and attitudes towards sweet food through implicit and explicit methodologies. While explicit methods are conducted with intent and awareness, implicit methods operate on an unconscious level; therefore, the methods provide complementary information. Participants were 124 children, aging from 9 to 11 (preadolescents). They completed four explicit tests and one implicit test. A questionnaire informing about their sugar preference, general health interest, food behavior, and cognitive and affective attitudes were answered as part of the explicit testing. The children also performed a blind preference test of two chocolate milks (with and without added sugar), as well as a real choice task where they could choose and take home a chocolate milk of their choice (with and without added sugar). For the implicit measurement, an approach-avoidance test was performed, using joysticks to push or pull for different image stimuli, which mimic the human movement, thus the potential unconscious attraction to the stimuli. From a food picture database, 18 food items were chosen and compared with 18 non-food items, based on the image properties. All the food items could be eaten as snacks and represented a normal portion size. They were selected based on their calorie content and perceived sweetness (low-medium-high). The experimenter’s assumptions of perceived sweetness of the stimuli were re-categorized based on participants’ sweetness ratings.

Forekomsten av overvekt har nesten tredoblet seg siden 1975, og er ikke lenger et problem utelukkende i det vi kan omtale som høyinntektsland. Barn representerer en av de raskest voksende fedmegruppene, et faktum som er nært knyttet til økt inntak av usunn mat, spesielt sukkerholdig mat. Menneskers holdninger og preferanser er de viktigste drivkreftene bak enhver beslutning, og manifesterer seg enten implisitt eller eksplisitt. Å forstå drivkreftene bak barns valg av mat, og vite hvordan man kan ekstrahere nyttig informasjon fra implisitte og eksplisitte tilnærminger, er avgjørende for å skape relevante tiltak for å forhindre fedmeepidemien. Målet med denne masteroppgaven var å undersøke barns sukkerpreferanse og holdninger til søt mat gjennom implisitte og eksplisitte metoder. Mens eksplisitte metoder utføres med intensjon og bevissthet, opererer implisitte metoder på et ubevisst nivå; slik gir metodene komplimenterende, utfyllende informasjon. Deltakerne var 124 barn, fra 9 til 11 år (tidlig ungdom). Deltakerne gjennomførte fire eksplisitte tester og en implisitt test. Et spørreskjema som informerte om deres sukkerpreferanse, generelle helseinteresse, matatferd, kognitive og affektive holdninger ble besvart som en del av den eksplisitte testen. Barna gjennomførte også en blind preferansetest av to sjokolademelk (med og uten tilsatt sukker), samt en reell valgoppgave der de kunne velge og ta med seg en sjokolademelk hjem etter eget valg (med og uten tilsatt sukker). For den implisitte målingen ble det utført en tilnærming-unngåelsestest (approachavoidance test) ved hjelp av en joystick for å skyve eller dra for forskjellige bildestimuli som etterligner den menneskelige bevegelsen, og dermed den potensielle ubevisste tiltrekningen til stimulusen. Fra en matbilde-database ble 18 matstimuli valgt og sammenlignet med 18 ikkespiselige stimuli, basert på deres bildeegenskaper. Alle matvarene kunne spises som mellommåltid og representerte en normal porsjonsstørrelse. De ble valgt basert på kaloriinnholdet og opplevd sødme (lav-middels-høy). Forskernes antakelser om oppfattet søthet hos de ulike matstimulusene ble kategorisert på nytt, basert på deltakernes søthetsvurderinger.