Mikrobiell kvalitet av melk gjennom verdikjeden : med fokus på Bacillus cereus

Abstract

Ved identifisering av total mikrobiota ved hjelp av kultur-uavhengige metoder ved utvalgte punkt i verdikjeden til lettmelk, og ved bruk av sjekkliste for ulike faktorer på gård, var det mulig å identifisere faktorer og utstyr som påvirket den mikrobielle kvaliteten til melken. Det har tidligere blitt vist at både biofilm, melkeanlegg og meieriutstyr kan påvirke mikrobiotaen i melk. Prøvepunktene i verdikjeden hvor det ble tatt ut melkeprøver var på gårdstank, lass fra tankbil, silotank på meieri, ferdigvaretank etter pasteurisering, melk på kartong ved produksjonsdag og melk på kartong ved utgått holdbarhet etter 14 dager, lagret ved 4, 6 og 8 °C. Ut i fra disse prøvepunktene var det mulig å se at den mikrobielle kvaliteten til rå melk kunne påvirke den mikrobielle kvaliteten ved utgått holdbarhet på kartong, samt at blanding av melk med melk fra andre ruter som hadde en annen bakterieflora kunne forårsake en mulig utblandingseffekt som førte til mindre Bacillus ved utgått holdbarhet. Resultatene viste at ved utgått holdbarhet dominerte Pseudomonas og Bacillus ved alle tre lagringstemperaturene, med størst mengde Bacillus ved lagring på 8 °C. Størst mengde Bacillus ved utgått holdbarhet, for lagring ved 4 og 6 °C, ble sett for uttakene med størst mengde Bacillus i rå melken på gård. Det ble også observert at en mulig biofilmdannelse i tankbil, pasteuren eller ferdigvaretanken på meieriet kan bidra med bakterier til melken. På gårdene ble det sett på ulike faktorer som kunne påvirke det mikrobielle innholdet i melken; vask av gårdstank (automatisk eller manuell), type gårdstank (Wedholms eller Landteknikk), fôrsupplement (potet eller fôrsukkerbeter i tillegg til surfôr og kraftfôr), fjøstype (bås eller løsdrift), melkesystem (robot, melkestall eller rørmelksystem), proppen til tappestussen på gårdstanken (av eller på) og om fjøsdøren var åpen inn til melkerommet. Av disse faktorene ble det funnet at automatisk vask av Wedholmstank ga større mengde og spredning i type bakterier enn ved automatisk vask av Landteknikktank. Fôrsupplement med potet i tillegg til surfôr og kraftfôr ga også et høyere antall bakterier enn uten potet i fôret. De andre faktorene ga ingen påvirkning. Tre ulike metoder (Bactocount, plating og droplet digital polymerasekjedereaksjon (ddPCR)) ble brukt til identifisering av total bakterietall i rå melk fra gård for å se på korrelasjonen mellom dem. Det var liten korrelasjon mellom metodene, hvor minst korrelasjon ble sett mellom ddPCR og plating. Størst korrelasjon ble sett mellom Bactocount og plating.

By identifying the total microbiota, by the use of culture indepentent methods on selected samples along the supply chain of low-fat milk and by the use of a check list on the farm, it was possible to identify factors and equipment that influenced the bacterial content in the milk. It is already known that biofilm, milking and dairy equipment can influence the microbiota in milk. The milk samples selected in the supply chain was taken from the farmtank, the milk truck, silo tank at the dairy, holdertank after pasteurization, carton at production day and carton after 14 days storage at 4, 6 and 8 °C. From this sampling it was possible to observe that the raw milk quality can influence the quality of the milk at the end of shelf life, as well as mixing of milk which differe in its bacterial flora resulted in a dilution effect that gave less amount of Bacillus after storage. At the end of shelf life the bacterial content in the cartons was dominated by Pseudomonas and Bacillus at all three storage temperatures. The largest amount of Bacillus was observed in cartons at 8 °C storage. The largest amount of Bacillus in milk samples at the end of shelf life, stored at 4 and 6 °C, was seen in the samples were the largest amount of Bacillus in the raw milk on the farm also was seen. Also biofilm in the milk truck and in the dairy equipment, either in the pasteur or in the holdertank after pasteurization, affected the microbial content of the milk. There were different factors on the farm that was investigated for microbail influence on the milk; cleaning system of farm tank (automatic or manual), type of farm tank (Wedholms or Landteknikk), feed supplementation (potato or feed sugar beet in addition to silage and feed concentrates), type of barn (tie stall barn or free-stall), milkingsystem (robot, milking parlor or pipeline milkingsystem), lid on the pipe of the farm tank (on or off), barn door open or closed in the milking room. Of these factors, it was observed an increase in the amount and distribution of bacteria when cleaning a Wedholms tank by an automatic cleaning system compared to using automatic cleaning of a Landteknikk tank. It was also observed an increase in bacterial content by adding potato to the feed. Non of the other factors gave any significant effect on the bacterial content. Three different methods (Bactocount, plating and digital droplet polymerase chain reaction (ddPCR)) were used to identify the total bacterial content of the raw milk from the farms to see if there was a correlation between the methods. It was little correlation between the methods. The lowest correlation was observed between plating and ddPCR and the largest correlation between plating and bactocount.