| dc.description.abstract | Denne studien har tatt utgangspunkt i enzymatisk hydrolyse av det uløselige substratet kitin. Hovedmålet har vært å bestemme aktiveringsparametre for denne reaksjonen og bruke disse som et mål på endoaktivitet. Videre har det vært et delmål å undersøke hvordan ulikt substrat og pH påvirker reaksjonen. Kitin er en uløselig biopolymer som er bygget opp av β-(1,4)-bundet N-acetylgluksoaminenheter. Kitin inngår blant annet som strukturell komponent i celleveggen til sopp og fungerer som energikilde for enkelte bakterier og er en viktig forbindelse i naturen.
Kitinaser er enzymer som hydrolyserer bindingene mellom N-acetylglukosaminenhetene i kitin og degraderer på denne måten substratet til mindre fragmenter. Serratia marcescens er en bakterie som produserer flere kitinolytiske enzymer og har på bakgrunn av dette blitt nøye studert. Bakterien produserer blant annet enzymene Kitinase A (ChiA) og Kitinase B (ChiB) som er prosessive eksoenzymer, Kitinase C (ChiC), et ikke-prosessivt endoenzym samt et kitinbindende protein kalt CBP21. CBP21 bryter glykosidbindinger i krystallinsk kitin og gjør substratet mer tilgjengelig ved å danne nye ender på substratet.
Det har blitt utført nedbrytningsforsøk på to typer β-kitin med ulik størrelse, henholdsvis 3 og 180 μm og ved ulik pH, henholdsvis 6,1 og 8,0. Kitinet har blitt brutt ned av ChiA, ChiB og ChiC hver for seg og i enkelte tilfeller også med CBP21 til stede for å studere effekten av dette hjelpeenzymet. Produktene fra nedbrytningen, som hovedsakelig er dimerer, ble kvantifisert ved hjelp av High pressure liquid chromatography (HPLC). Ved å utføre nedbrytningsforsøkene ved substratmetning og ved ulike temperaturer har det vært mulig å bestemme kcat for reaksjonene og videre beregne ln(kcat/T) og 1/T. Disse verdiene ble så plottet mot hverandre i et eyringplott. Lineær regresjonsanalyse ble utført og ved hjelp av stigningstallet og apparent kcat har aktiveringsparameterne ΔG‡, ΔH‡ og -TΔS‡ blitt bestemt.
Aktiveringsparametrene fra de ulike reaksjonene har ikke vist noen tydelige trender. Det er vanskelig å se at bruk av eyringanalyse kan være et godt mål for endoaktivitet basert på resultater som er fremskaffet under dette arbeidet. På tross av dette har det nå muligens blitt lagt et grunnlag for videre analyse av aktiveringsparametre for disse reaksjonene og videre forskning på området kan kanskje være av interesse på et senere tidspunkt. | no_NO |
