Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNaustvik, Ludmila
dc.date.accessioned2011-08-25T13:17:58Z
dc.date.available2011-08-25T13:17:58Z
dc.date.copyright2011
dc.date.issued2011-08-25T13:17:58Z
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/186345
dc.descriptionFor å undersøke sortvariasjon ble ni forskjellige sorter analysert for fordeling løselige og bundne samt total innhold av fenoliske komponenter og deres antioksidant kapasitet. Mulig innvirkning av dyrkningsforhold ble også undersøkt ved å analysere prøvene fra to forskjellige steder (felt). Resultater viser kun interaksjon mellom kornsort og antioksidant kapasitet i ekstrakter av bundne fenoler samt at dyrkningssted har effekt på innhold av løselige fenoler samt deres antioksidant kapasitet og antioksidant kapasitet for totale fenoler For å se om de små forskjellene mellom felt og da dyrkningssted kunne skyldes forskjell i veksttemperatur ble det gjennomført veksthusforsøk. To havresorter, dyrket i veksthus under forskjellige veksttemperaturer ble analysert. Resultatene viser at effekt av veksttemperatur er avhengig av sort og at kun innhold av løselige fenoler samt antioksidant kapasitet for de totale fenolene ble påvirket. I prosesseringsforsøkene ble det undersøkt om varmebehandling med damp og om prosessering av havremel til havregrøt ville påvirke mengden og fordelingen av fenoler og deres antioksidant kapasitet. Tre havresorter ble undersøkt i varmebehandling med damp mens syv forskjellige havremelsprøver ble undersøkt ved grøtforsøket. Resultater viser ingen effekt av damp men stor effekt av koking (grøt). Koking ga mindre både fenolkonsentrasjon og deres antioksidant kapasitet. I tillegg ble det observert i grøtforsøket at lagring av havremel kan ha forskjellig innvirkning på både fenolisk innhold og deres antioksidant kapasitet avhengig av sort. I det sensoriske forsøket ble det undersøkt om havresorter med varierende innhold av fenoliske forbindelser (løselige, bundne og summen av dem) kunne føre til forskjeller i smak av havregrøt lagd av tilsvarende havremel. Samtidig ble det undersøkt effekt av sted for sensoriske egenskaper i grøten. Syv prøver av havregrøt lagd av forskjellige havremelssorter ble undersøkt. Resultater viser at mengden av fenoler i prosesserte produkter var så liten at den ikke påvirket smaken i det endelige produket samt at innhold av løselige fenoler kunne korreleres til søt smak. I tillegg påvirket innhold av løselige fenoler tekstur i grøten, som ble mindre klebrig eller klissete.en_US
dc.description.abstractI denne masteroppgaven ble det undersøkt hvordan forskjellig konsentrasjon av totale fenoler i ulike havresorter vil påvirke smaken i havregrøt. Gjennom oppgaven ble det undersøkt følgende faktorer som berører hovedformål: Sortsvariasjon med hensyn til fordeling og innhold av fenoliske komponenter samt deres antioksidant kapasitet og mulig innvirkning av dyrkningssted; mulige sammenhenger mellom veksttemperatur og innhold av fenoler og deres antioksidant kapasitet i forskjellige havresorter; hvordan vil fenolkonsentrasjon i havremel og deres antioksidant kapasitet blir påvirket av varmebehandling med damp; om det skjer noen forandring i fenolkonsentrasjon og antioksidant kapasitet etter prosessering av havremel til havregrøt.en_US
dc.description.sponsorshipIKBMen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectHavreen_US
dc.subjectOaten_US
dc.subjectFenoleren_US
dc.subjectPhenolic compoundsen_US
dc.titleHavre og smaken_US
dc.title.alternativeOat and tasteen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Plant breeding, horticulture, plant protection, plant pathology: 911en_US
dc.source.pagenumber91en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel