Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHanto, Karen Aamodt
dc.date.accessioned2011-08-25T13:10:31Z
dc.date.available2011-08-25T13:10:31Z
dc.date.copyright2011
dc.date.issued2011-08-25T13:10:31Z
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/186331
dc.description.abstractGräddost har blitt produsert i Sverige, Danmark og Norge i lang tid. I dette prosjektet ble et nytt råstoff for ostefremstilling utviklet. Råstoffet i en tradisjonell Gräddost-produksjon består av pasteurisert skummet melk og pasteurisert fløte. Det nye råstoffet ble til ved at pasteurisert skummetmelk ble mikrofiltrert og retentatet fra mikrofiltreringen ble diafiltrert for regulering av laktoseinnholdet. Retentatet fra diafiltrering samt pasteurisert fløte ble det nye ysteråstoffet. Det ble lagt opp til fire ysteuker i masteroppgaven, til sammen ble det laget 512 Gräddoster med 2 ulike ystingsmetoder. Den tradisjonelle ystingsteknikken fulgte et standard opplegg for ysting av Gräddost oversendt fra TINE FoU i Stavanger. Den andre ystingsmetoden der råstoffet var retentat, ble produsert etter en nyutviklet oppskrift, der fagfolk og professorer fra IKBM og Tine FoU senter har hatt stor innflytelse. Ved ysting av nytt råstoff ble effekten av to forsøksfaktorer undersøkt; bruk av lagret eller ferskt retentat og med og uten vanntilsetning under ystingsprosessen etter skjæring av koagelet. Det ble utført mange kjemiske analyser underveis i ystings- og modningsprosessen for å undersøke hvordan det endrete ysteråstoffet påvirket osten. Det ble også utført sensoriske bedømmelser (lukt og smak) og konsistensmålinger av de ulike ostene. Hovedhensikten med de kjemiske og sensoriske analysene og konsistensmålingene var å se på betydningen av forsøksfaktorene for ost ystet av retentat som råstoff. Resultatene viste at det nye råstoffet skilte seg fra tradisjonelt råstoff til ysting av gräddost. Det nye råstoffet hadde økt innhold av protein og kalsium på grunn av mikrofiltreringen. Ferskt retentat viste seg å ha litt bedre koaguleringsevne enn lagret retentat. Kalsiuminnholdet var også høyere ved ysting av ferskt retentat. pH-reduksjonen i osten gikk raskere under ysting ved tradisjonell teknikk enn ved ysting med det nye ysteråstoffet. Laktoseinnholdet var også høyere i ysteråstoffet ved tradisjonell teknikk enn ysteråstoffet ystet av retentat. Det ble ystet tre blokker med oster. pH-utviklingen under ysting for én av blokkene (blokk 3) gikk vesentlig tregere. Årsaken til at pH-utviklingen var tregere i blokk 3 kan skyldes et bakteriofagangrep eller antibiotika i melken, men dette ble ikke undersøkt nærmere. pH målt i ferskost ga også signifikant forskjell med hensyn på lagret retentat. Det ble ikke funnet noen signifikant variasjon i tørrstoffinnholdet med hensyn på forsøksfaktorene og blokk, til tross for at ettervarmningstemperaturen i blokk 1 og 2 skilte seg ut fra blokk 3. Teksturen i osten bestemmes hovedsakelig av pH, og siden de ulike ystingene hadde ulik pH-utvikling kan dette bidra til å forklare at ostene fikk forskjellig hardhet. I den statistiske analysen viste det seg at råstoffet var en viktig variabel som bestemte hardhet i osten. I dette forsøket var det også ulikheter under ysting med henhold til ettervarmingstemperatur og pH og disse ulikhetene vil påvirke ostens sammensetning. Ved sensorisk bedømmelse med både trente og utrente dommere ble ost ystet med retentat vurdert som bedre enn ost ystet ved tradisjonell teknikk. Sensorisk profilering av ost laget av retentat som råstoff ga ingen signifikante forskjeller mellom ostene avhengig av vanntilsetning og ferskt eller lagret retentat. Poengbedømmelsen av ostene, som ble utført av trente dommere fra TINE FoU, kan bekrefte at det var liten forskjell mellom ostene med hensyn til de ulike forsøksfaktorene. Den eneste attributten som tenderte til å variere litt var bitterhet. Hvis lagret retentat gir ost med økt bitterhet er kanskje ikke en osteproduksjon ystet av lagret retentat hensiktsmessig, men dette er selvfølgelig spekulasjon. Den sensoriske profileringen som ble analysert statistisk ble også utført av lite utrente dommere, noe som også er et usikkerhetsmoment. Konklusjon: Retentat fra mikrofiltrering av melk er egnet til bruk i Gräddostproduksjon. pH-utvikling, hardhet, protein-, kalsium- og laktoseinnhold endres ved bruk av retentat sammenlignet med tradisjonelt råstoff, og dette ser ut til å kunne påvirke den sensoriske analysen i positiv retning.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectRetentaten_US
dc.subjectystingen_US
dc.titleGräddost ystet av kaseinanriket retentat fra mikrofiltreringen_US
dc.title.alternative"Gräddost" produced by casein enriched retentate from microfiltrationen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Food science and technology: 600en_US
dc.source.pagenumber100en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel