Innføring av gratis skolemat ved Ål videregående skole - betydningen av kostvaner i skoletiden
Abstract
Bakgrunn: Skolen er en viktig helsefremmende arena, og tilbud om gratis skolemat i norskevideregående skoler vil ha en betydning for elevenes kostvaner, samt nå ut til ungdom medulik sosioøkonomisk status. Det er per i dag ingen nasjonal skolematsordning i Norge, mendet er på den politiske dagsorden gjennom Hurdalsplattformen. Det er behov for ytterligerestudier som ser på sammenhenger mellom gratis skolemat på ulike utfallsmål i norsk kontekst.Viken fylkeskommune gjennomfører et pilotprosjekt med gratis skolemat for videregåendeelever i Viken fylke.Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke om det finnes sammenheng mellominnføring av gratis og sunn skolemat og elevenes kostvaner; i skoletiden, ved Ål videregåendeskole, samt undersøke om det er sammenheng mellom endring i kostvaner; i skoletiden, ogsosioøkonomisk status og kjønn blant elevene ved Ål videregående skole. Det vil gi nyttiginformasjon som har relevans for hvilken påvirkning gratis skolematordning i videregåendeskole har for norske forhold.Metode: Det ble i denne studien brukt kvantitativ metode, hvor designet er tverrsnittstudie.Elevene ved Ål videregående skole har respondert på spørreundersøkelser som er gjennomførti regi av Folkehelseinstituttet våren 2021 og høsten 2022. Utvalget bestod av 158 elever våren2021 og 189 elever høsten 2021. Det ble laget en kostskår for å måle kostvaner. Somindikator for sosioøkonomisk status SØS ble foreldrenes utdanningsnivå benyttet. Dataene bleanalysert med to utvalgs t-tester og regresjonsanalyse - multivariat modell.Resultater: Resultatene viste at kostskåren hadde en signifikant økning på 0,43(p≤ 0,02).Elevene med lav SØS hadde en signifikant økning på kost-skåren med 0,58(p≤ 0,02).Kostskåren økte også blant guttene med 0,64(p≤ 0,02). Inntaket av frokost har hatt ensignifikant økning på 14% (p≤ 0,02). Inntaket av frokost hadde en signifikant økning blantjentene på 23% (p≤ 0,02). Regresjonsanalysen viste en statistisk signifikant sammenhengmellom kost-skåren og kjønn, der kostskåren for jenter var 0,82 poeng høyere enn for gutter(p≤ 0,006). Videre analyser viste at det var en signifikant sammenheng mellom kost-skåren ogSØS, hvor kostskåren hadde en signifikant (p≤ 0,015) økning på gruppen med lav SØS fra tid1 til tid 2. Resultatene viste en signifikant økning av antall elever som spiser frokost fra tid tiltid 2 med 10.2% (p≤ 0,031), men frokost inntaket var signifikant (p≤ 0,037) lavere blantjenter enn gutter. Det ble ikke funnet signifikant sammenheng mellom inntak av lunsj fra tid 1til tid 2 etter SØS og kjønn.3Konklusjon: Det gratis skolemattilbudet som ble innført ved Ål videregående skole var enomfattende intervensjon. Denne studien viser sammenhenger når det gjelder innføring avgratis skolemat og kostvaner på blant elevene, samt sammenheng i endring i kostvaner ogsosioøkonomisk status. Skolen er en viktig helsefremmende arena, og denne studien indikererat det kan være behov for gratis mattilbud i skolen for å bidra til å bedre elevers kostvaner,samt utjevne sosiale ulikheter i helse.