| dc.description.abstract | Bakgrunn: Skolen er en viktig helsefremmende arena, og tilbud om gratis skolemat i norske
videregående skoler vil ha en betydning for elevenes kostvaner, samt nå ut til ungdom med
ulik sosioøkonomisk status. Det er per i dag ingen nasjonal skolematsordning i Norge, men
det er på den politiske dagsorden gjennom Hurdalsplattformen. Det er behov for ytterligere
studier som ser på sammenhenger mellom gratis skolemat på ulike utfallsmål i norsk kontekst.
Viken fylkeskommune gjennomfører et pilotprosjekt med gratis skolemat for videregående
elever i Viken fylke.
Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke om det finnes sammenheng mellom
innføring av gratis og sunn skolemat og elevenes kostvaner; i skoletiden, ved Ål videregående
skole, samt undersøke om det er sammenheng mellom endring i kostvaner; i skoletiden, og
sosioøkonomisk status og kjønn blant elevene ved Ål videregående skole. Det vil gi nyttig
informasjon som har relevans for hvilken påvirkning gratis skolematordning i videregående
skole har for norske forhold.
Metode: Det ble i denne studien brukt kvantitativ metode, hvor designet er tverrsnittstudie.
Elevene ved Ål videregående skole har respondert på spørreundersøkelser som er gjennomført
i regi av Folkehelseinstituttet våren 2021 og høsten 2022. Utvalget bestod av 158 elever våren
2021 og 189 elever høsten 2021. Det ble laget en kostskår for å måle kostvaner. Som
indikator for sosioøkonomisk status SØS ble foreldrenes utdanningsnivå benyttet. Dataene ble
analysert med to utvalgs t-tester og regresjonsanalyse - multivariat modell.
Resultater: Resultatene viste at kostskåren hadde en signifikant økning på 0,43(p≤ 0,02).
Elevene med lav SØS hadde en signifikant økning på kost-skåren med 0,58(p≤ 0,02).
Kostskåren økte også blant guttene med 0,64(p≤ 0,02). Inntaket av frokost har hatt en
signifikant økning på 14% (p≤ 0,02). Inntaket av frokost hadde en signifikant økning blant
jentene på 23% (p≤ 0,02). Regresjonsanalysen viste en statistisk signifikant sammenheng
mellom kost-skåren og kjønn, der kostskåren for jenter var 0,82 poeng høyere enn for gutter
(p≤ 0,006). Videre analyser viste at det var en signifikant sammenheng mellom kost-skåren og
SØS, hvor kostskåren hadde en signifikant (p≤ 0,015) økning på gruppen med lav SØS fra tid
1 til tid 2. Resultatene viste en signifikant økning av antall elever som spiser frokost fra tid til
tid 2 med 10.2% (p≤ 0,031), men frokost inntaket var signifikant (p≤ 0,037) lavere blant
jenter enn gutter. Det ble ikke funnet signifikant sammenheng mellom inntak av lunsj fra tid 1
til tid 2 etter SØS og kjønn.
3
Konklusjon: Det gratis skolemattilbudet som ble innført ved Ål videregående skole var en
omfattende intervensjon. Denne studien viser sammenhenger når det gjelder innføring av
gratis skolemat og kostvaner på blant elevene, samt sammenheng i endring i kostvaner og
sosioøkonomisk status. Skolen er en viktig helsefremmende arena, og denne studien indikerer
at det kan være behov for gratis mattilbud i skolen for å bidra til å bedre elevers kostvaner,
samt utjevne sosiale ulikheter i helse. | |
