dc.contributor.author | Steinsholt, Kjell | |
dc.date.accessioned | 2022-04-05T13:07:32Z | |
dc.date.available | 2022-04-05T13:07:32Z | |
dc.date.issued | 1972 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2989978 | |
dc.description | Kaseinproduksjonen har vært stadig økende i de siste åra, fra omtrent 74000 tonn som årsgjennomsnitt i tidsrommet 1934-38 til 156000 tonn i 1965. Siden siste verdenskrig har det vært en tydelig forskyvning i andel av produksjonen mellom for- skjellige land. U.S.A. produserte mest fram til 1950, så ble Argentina det førende produksjonsland med 36000 tonn i 1957.
I samme året produserte New Zealand 14000 tonn, men i 1969 var dette landets produksjon hele 70000 tonn. Australia har også økt sin produksjon kraftig i de siste åra. Vår egen produksjon var i 1969 på omtrent 4000 tonn. Bruken av kasein har også forandret seg sterkt. Tidligere gikk det meste av produksjonen til industri utenom næringsmiddelindustrien for videreforedling til plastikkartikler av mange slag og for bruk i lim, maling, garvemateriale etc. I de siste åra har kasein imidlertid blitt mer og mer benyttet i næringsmiddelindustrien. Ved siden av å ha stor verdi som næringsmiddel, har kaseinet og særlig natriumkaseinat gunstige egenskaper som potente vann- og fettbindingsmiddel i mange matvarer.
Det er trolig at behovet for kasein vil øke sterkt i tiden fremover, på grunn av denne utviklingen. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences, Ås | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.title | Forelesninger om fremstilling og bruk av kasein | en_US |
dc.type | Lecture | en_US |
dc.source.pagenumber | 27 | en_US |