Prosessoptimalisering av pasientforløpet til hoftebruddpasienter

Abstract

Tema for denne oppgaven er prosessoptimalisering av pasientforløpet til hoftebruddpasienter med behov for akutt hjelp. Oppgaven tar utgangspunkt i en casestudie av pasientforløpene ved Akershus Universitetssykehus og Sykehuset i Østfold, Kalnes. Det er bred enighet i litteraturen om at tid er en kritisk faktor i dette pasientforløpet, da sannsynligheten for morbiditet og mortalitet øker med økt ventetid. Offentlige helsemyndigheter anbefaler derfor at pasienter opereres innen det har gått 48 timer. Formålet med oppgaven har derfor vært å identifisere hvilke faktorer som bidrar til økt ventetid frem til operasjon for pasientene, og hvordan bidraget fra disse faktorene kan minimeres. Dette har resultert i følgende problemstilling «Hvordan legge til rette for et mer kompakt pasientforløp for hoftebruddpasienter, slik at flere pasienter opereres innen 48 timer?».

Oppgaven tar utgangspunkt i Lean-metodikk og i lys av dette presenteres og diskuteres dagens pasientforløp ved begge sykehusene, og det presenteres et forslag til hvordan et pasientforløp med økt fokus på flyteffektivitet for pasienten kan se ut. Det foreslås også to ulike verktøy som kan benyttes til prosessforbedring hos sykehusene. Tanken er at verktøyene kan gi beslutningsstøtte til valg av hvilke tiltak som bør innføres for å redusere tiden frem til operasjon mest mulig.

Den kvantitative analysen av pasientforløpet baserer seg på en retrospektiv studie av pasientdata som strekker seg to år tilbake i tid, samt noe annen data som er av interesse. Den kvalitative undersøkelsen av pasientforløpet tar utgangspunkt i observasjoner og intervjuer av personell som inngår i pasientforløpet, og har fremkommet etter flere vakter og visitter på sykehusene.

Resultatene viser at det er flere faktorer som potensielt kan føre til variasjon, og dermed være til hinder for flyt i dagens pasientforløp. For å redusere bidragene fra disse faktorene foreslås det at sykehusene kan øke fokus på flyteffektivitet og prosessforbedring i pasientforløpet. Dette vil kunne føre til mer flyt for pasienten gjennom forløpet, slik at vedkommende kommer raskere til operasjon. Samtidig vil dette kunne forhindre at pasienten opptar ressurser vedkommende egentlig ikke har behov for.

The topic of this Master thesis is process optimization for the care pathway for patients with hip fracture. The thesis is based on a case study of the care pathway at Akershus Universitetssykehus and Sykehuset i Østfold Kalens. The purpose has been to identify which factors contribute to increased waiting time for the patients. There is broad consensus in the literature that time is a critical factor in this care pathway, and public health authorities recommend that patients should be operated within 48 hours after fracture. This has led to the following issue being formulated "How to facilitate a more compact care pathway for hip fracture patients, so that more patients are operated within 48 hours?".

The thesis presents and discusses the current care pathway at both hospitals, and presents a proposal for how a care pathway with an increased focus on flow efficiency for the patient may look like. Two different tools are also proposed that can be used for process improvement in the hospitals. The idea is that the tools can provide decision support for choosing which measures should be introduced to reduce the time to operation as much as possible.

The quantitative analysis of the care pathway is based on a retrospective study of patient data extending two years back in time, as well as some other data of interest. The qualitative examination of the care pathway is based on observations and interviews of personnel who are part of the care pathway.

The results show that there are several factors that potentially can lead to variation, and thus hinder flow, in today's care pathway. In order to reduce the contributions from these factors, it is proposed that the hospitals increase focus on flow efficiency and process improvement for the patient care pathway. This could lead to an increased flow for the patients thorough the care pathway, and thus reach the operation faster. This increased flow can at the same time potentially free up unnecessary resource usage.