Rammebetingelser for utbygging av vindkraft i Norge og i Sverige

Abstract

Norge og Sverige har naturlige gode forutsetninger for å ta i bruk vindkraft som et viktig og betydelig bidrag til miljøvennlig, fornybar energiproduksjon. Begge landene har inngått en samarbeidsavtale om felles utbyggingsmål og etablert et felles elsertifikatmarked for å nå fornybarmålet på 26,4 TWh innen 2020. Vindforholdene, kraftprisene og markedet generelt er relativt likt og man kan derfor forvente en relativ jevn utbygging med fokus på de beste vindkraftprosjektene. Likevel ser vi at det bygges mye mer vindkraft i Sverige enn i Norge. Siden markedsforholdene er relativt like har det vært interessant å se på ulikhetene i rammebetingelsene for vindkraft i de to landene. Formålet med denne oppgaven har vært å sammenligne og analysere de ulike rammebetingelsene, og diskutere hva som kan være årsaken til at vi ser en høyere utbyggingstakt av vindkraft i Sverige enn i Norge. Som metode har jeg brukt tekstanalyse som er en kvalitativ metode. For å tilnærme meg problemstillingen valgte jeg å bruke komparativ metode for å analysere forskjeller i rammebetingelsene for vindkraft i Norge og Sverige. I tillegg har jeg valgt å bruke semistrukturert intervju, med representanter fra forvaltningsmyndigheter, kommuner, offentlige organisasjoner og vindkraftutbyggere, for å fange opp ulike aktørers perspektiv, opplevelse og erfaringer knyttet til hvilke rammebetingelser som virker motiverende eller modererende på investeringsvilje for utbyggere av vindkraft. Fra intervjuene fikk jeg god informasjon om dagens vindkraftsituasjon, mulige forbedringsområder og flaskehalser for utbygging av vindkraft. Aktørene belyste mange av de samme temaene som mulige årsaker til den raske utbyggingstakten i Sverige.