| dc.description.abstract | Norge og Sverige har naturlige gode forutsetninger for å ta i bruk vindkraft som et
viktig og betydelig bidrag til miljøvennlig, fornybar energiproduksjon. Begge landene
har inngått en samarbeidsavtale om felles utbyggingsmål og etablert et felles elsertifikatmarked
for å nå fornybarmålet på 26,4 TWh innen 2020. Vindforholdene,
kraftprisene og markedet generelt er relativt likt og man kan derfor forvente en relativ
jevn utbygging med fokus på de beste vindkraftprosjektene. Likevel ser vi at det
bygges mye mer vindkraft i Sverige enn i Norge. Siden markedsforholdene er relativt
like har det vært interessant å se på ulikhetene i rammebetingelsene for vindkraft i de
to landene. Formålet med denne oppgaven har vært å sammenligne og analysere de
ulike rammebetingelsene, og diskutere hva som kan være årsaken til at vi ser en
høyere utbyggingstakt av vindkraft i Sverige enn i Norge.
Som metode har jeg brukt tekstanalyse som er en kvalitativ metode. For å tilnærme
meg problemstillingen valgte jeg å bruke komparativ metode for å analysere
forskjeller i rammebetingelsene for vindkraft i Norge og Sverige. I tillegg har jeg
valgt å bruke semistrukturert intervju, med representanter fra
forvaltningsmyndigheter, kommuner, offentlige organisasjoner og
vindkraftutbyggere, for å fange opp ulike aktørers perspektiv, opplevelse og
erfaringer knyttet til hvilke rammebetingelser som virker motiverende eller
modererende på investeringsvilje for utbyggere av vindkraft. Fra intervjuene fikk jeg
god informasjon om dagens vindkraftsituasjon, mulige forbedringsområder og
flaskehalser for utbygging av vindkraft. Aktørene belyste mange av de samme
temaene som mulige årsaker til den raske utbyggingstakten i Sverige. | nb_NO |
