Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJohannessen, Eirik Nordås
dc.date.accessioned2014-09-22T10:16:31Z
dc.date.available2014-09-22T10:16:31Z
dc.date.copyright2014
dc.date.issued2014-09-22
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/220833
dc.description.abstractVegvesenet skal prosjektere en ny kjørebru ved Skøyten i Hemsedal kommune. I den forbindelse har jeg sett på en alternativ bruløsning mer eller mindre utelukkende i tre. Selv om målet mitt ikke var et fullgodt alternativ til en stål- eller betongbru, ville jeg belyse muligheten for å utføre iallfall deler av den nye bruen i tre. Det var da muligheten for å utføre bæresystemet i tre som jeg så på som mest reelt. Arbeidet med oppgaven har bestått i å sette meg inn i treets egenskaper som konstruksjonsmateriale, se på ulike konstruksjonsmåter for trebruer, bestemme og beskrive et alternativt bæresystem, og beregne bæresystemet og dekket. Resultatet er en buebru utført som en fagverksbru i limtre etter prinsipp av brukonstruktør Per Tveit, en Tveit-bue. Det vil si at buene bærer brubanen ved hjelp av kryssende hengestenger festet i tverrbærere. Brudekket er et forspent limtredekke. For å tilfredsstille levetiden på 100 år satt av Veidirektoratet, er bruen kreosotimpregnert og beskyttet med kobberdekking på utsatte steder. Dette bidrar til å oppnå ønsket levetid ved at fukt holdes ute på en best mulig måte. En trebru gir et gunstig CO2-regnskap sammenlignet med for eksempel betongbruer, og de estetiske kvalitetene er i de fleste tilfeller større. Derfor var det for min del ønskelig å se på et alternativ til en betong- eller stålbru. At spennet ble 85 meter langt skyldes de lokale forholdene. Det hadde nok vært billigere å dele opp spennet, men det ville medført større konsekvenser for miljøet på stedet. Det er flere personer som prosjekterer bruer i Norge som ikke er klar over hvor holdbare trebruer kan være dersom de blir riktig konstruert. Tre blir angrepet av råtesopp dersom betingelsene er tilstede for det, men ved kjemisk og konstruktiv beskyttelse kan både vedlikeholdsbetingelsene og holdbarheten komme opp på nivå med betong- og stålbruer. Riktignok vil det i konstruksjoner som Tveit-buen være mer gunstig med en samvirkebru. Et betongdekke vil betydelig bedre skjevlaser fra trafikk på grunn av sin mye større egenvekt, og dermed minske de dynamiske påvirkningene på konstruksjonen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.titleForprosjekt Skøyten bru i limtrenb_NO
dc.title.alternativePreliminary Design of Skøyten Bridge in Glued Laminated Timbernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Building technology: 530::Building, construction and transport technology: 532nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Materials science and engineering: 520::Building materials: 525nb_NO
dc.source.pagenumber92nb_NO
dc.description.localcodeM-BAnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel