• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Science and Technology (RealTek)
  • Master's theses (RealTek)
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Science and Technology (RealTek)
  • Master's theses (RealTek)
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Forprosjekt Skøyten bru i limtre

Johannessen, Eirik Nordås
Master thesis
Thumbnail
Åpne
Master 2014 (2.039Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/220833
Utgivelsesdato
2014-09-22
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Master's theses (RealTek) [1402]
Sammendrag
Vegvesenet skal prosjektere en ny kjørebru ved Skøyten i Hemsedal kommune. I den forbindelse

har jeg sett på en alternativ bruløsning mer eller mindre utelukkende i tre. Selv om målet mitt

ikke var et fullgodt alternativ til en stål- eller betongbru, ville jeg belyse muligheten for å utføre

iallfall deler av den nye bruen i tre. Det var da muligheten for å utføre bæresystemet i tre som jeg

så på som mest reelt.

Arbeidet med oppgaven har bestått i å sette meg inn i treets egenskaper som

konstruksjonsmateriale, se på ulike konstruksjonsmåter for trebruer, bestemme og beskrive et

alternativt bæresystem, og beregne bæresystemet og dekket.

Resultatet er en buebru utført som en fagverksbru i limtre etter prinsipp av brukonstruktør Per

Tveit, en Tveit-bue. Det vil si at buene bærer brubanen ved hjelp av kryssende hengestenger

festet i tverrbærere. Brudekket er et forspent limtredekke. For å tilfredsstille levetiden på 100 år

satt av Veidirektoratet, er bruen kreosotimpregnert og beskyttet med kobberdekking på utsatte

steder. Dette bidrar til å oppnå ønsket levetid ved at fukt holdes ute på en best mulig måte.

En trebru gir et gunstig CO2-regnskap sammenlignet med for eksempel betongbruer, og de

estetiske kvalitetene er i de fleste tilfeller større. Derfor var det for min del ønskelig å se på et

alternativ til en betong- eller stålbru. At spennet ble 85 meter langt skyldes de lokale forholdene.

Det hadde nok vært billigere å dele opp spennet, men det ville medført større konsekvenser for

miljøet på stedet.

Det er flere personer som prosjekterer bruer i Norge som ikke er klar over hvor holdbare trebruer

kan være dersom de blir riktig konstruert. Tre blir angrepet av råtesopp dersom betingelsene er

tilstede for det, men ved kjemisk og konstruktiv beskyttelse kan både vedlikeholdsbetingelsene

og holdbarheten komme opp på nivå med betong- og stålbruer. Riktignok vil det i konstruksjoner

som Tveit-buen være mer gunstig med en samvirkebru. Et betongdekke vil betydelig bedre

skjevlaser fra trafikk på grunn av sin mye større egenvekt, og dermed minske de dynamiske

påvirkningene på konstruksjonen.
Utgiver
Norwegian University of Life Sciences, Ås

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit