Fungerer BREEAM-NOR-poengsystemet for nybygg i Norge, slik at det faktisk medfører en reell bærekraft i utearealer?

Abstract

Denne oppgaven vurderer poenggivningen i BREEAM-NOR v6.0 for utearealer i nybygging. Målt opp mot litteratur vil oppgaven vurdere om poenggivningen honorer tiltak riktig med tanke på de utfordringene klima- og naturkrisen, setter av krav til utformingen av utearealer i dag og fremover. Det vil si, er BREEAM sin poenggivning med på å skape en praksis i utbygging, som oppnår miljømålene Norge har satt seg for 2030 og 2050? For hvis det er reell bærekraft i utbygging BREEAM ønsker å få til, er det miljømål og miljøtilstand BREEAM må vurderes etter. Dette om vi skal klare FNs bærekraftmål, videre få et samfunn som ikke overforbuker naturens ressurser. BREEAM er helt konkret, en internasjonalt anerkjent metode for å måle et byggs bærekraftige egenskaper. Ordningen, som er frivillig å bruke har så langt miljømerket 590 tusen bygg globalt. Miljømerkingen går fra Outstanding til Pass. BREEAM-metoden, som av Grønn byggallianse er tilpasset norske forhold, består i ulike standarder for utbygging. I denne oppgaven er det kun standarden for nybygg, som blir vurdert. Standarden heter BREEAM-NOR v6.0 og det er kapittelet «Arealbruk og økologi», som tar for seg utearealene på tomten. En av styrkene til BREEAM er at sertifiseringsordningen aspirer til å være uavhengig og objektiv i målingen. Det er en tredjeparts godkjenning-og sertifiseringsordning. Så dette tilsier høye krav. Det er selvfølgelig begrensninger i hvilken grad utformingen av utearealer, bidrar til å oppnå miljømålene på klima og miljø alene. Oppgaven vil innenfor grensene til det utearealer kan gjøre, vurderes. Kanskje må definisjonen av utearealer klargjøres for å virkelig forstå potensialet utearealer har i bidraget til et bærekraftig samfunn? Gjennom litteraturstudie finner oppgaven ut hva som er gode og bærekraftige utearealer. Utearealer, som all annen menneskelig aktivitet, må tenke på bærekraft i tre dimensjoner: sosiale forhold, økonomi og natur. Oppgaven legger til naturens egenverdi i natur-dimensjonen og ser også på verdisettinger av natur. Innholdet struktureres på mange måter delene sine etter hva, hvorfor og hvordan. Hva er bærekraft i utearealer, hvorfor er tematikken til klima og naturmangfoldet og utfordringene der. Hvordan er de konkrete tiltak som bidrar til bærekraftige utearealer. I sammenfatning - Hvordan skal fremtidens utearealer se ut? Videre analyseres BREEAM-kravene med deres poenggivning, og man finner ut om disse svarer ut miljømålene og reell bærekraft i utearealer. Enkelt sagt og forstått er poenggivningen riktig satt?

This assignment assesses the scoring in BREEAM-NOR v6.0 for outdoor areas in new construction. Measured against the literature, the thesis will assess whether the awarding of points honors measures correctly in view of the challenges the climate and nature crisis sets for the design of outdoor areas today and in the future. That is, does BREEAM's scoring help to create a practice in development that achieves the environmental goals Norway has set for 2030 and 2050? Because if it’s real sustainability in development that BREEAM wants to achieve, it is environmental goals and environmental condition that BREEAM must be assessed against. This is if we are to meet the UN's sustainability goals, and further have a society that does not overuse nature's resources. BREEAM is quite concrete, an internationally recognized method for measuring and building sustainable properties. The scheme, which is voluntary to use, has so far ecolabeled 590 thousand buildings globally. The environmental label goes from Outstanding to Pass. The BREEAM method, which has been adapted to Norwegian conditions by Grønn byggallianse, consists of various standards for development. In this assignment, only the standard for new buildings was assessed. The standard is called BREEAM-NOR v6.0 and it is the chapter "Land use and ecology", which deals with the outdoor areas on the plot. One of the strengths of BREEAM is that the certification scheme aspires to be independent and objective in its measurement. It is a third party approval and certification scheme. So this implies high demands. There are, of course, limitations to the extent to which the design of outdoor areas contributes to achieving the environmental goals of climate and environment alone. The task will be assessed within the limits of what outdoor areas can be done. Perhaps the definition of outdoor areas needs to be clarified to really understand the potential outdoor areas have in contributing to a sustainable society? Through a literature study, the thesis finds out what are good and sustainable outdoor areas. Outdoor areas, like all other human activities, must think about sustainability in three dimensions: social conditions, economy and nature. The assignment adds nature's intrinsic value to the nature dimension and also looks at valuations of nature. The content is structured in many ways to share what, why and how. What is sustainability in outdoor areas, why is the theme of climate and natural diversity and what are concrete measures that contribute to sustainable outdoor areas. In summary - What will the outdoor areas of the future look like? Furthermore, the BREEAM requirements are analyzed with their scoring, and it is found out whether these correspond to the environmental goals and real sustainability in outdoor areas. Easy said and understood is the scoring set correctly?