| dc.description.abstract | Antropogen akselerert eutrofiering, eller kulturell eutrofiering i form av nitrogen tilførsel er blitt et problem for Oslofjorden, hvor konsentrasjonen har økt betraktelig de siste årene. Fokuset ligger på nitrat (NO3-) og ammonium (NH4+) som er lett tilgjengelig for primærproduksjon. Disse stoffene kommer i store mengder fra landbrukssektoren. En annen kilde til disse nitrogenfraksjonene kommer fra emulasjonssprengstoff som består av 70% ammoniumnitrat (NH4NO3). I Norge blir det brukt ca. 70 000 tonn i året i forbindelse med sprengningsarbeid. Det er estimert et utslipp på 3000 tonn nitrogen i året til resipienter, dette tilsvarer ca 10% av det landbruket slipper ut.
I forbindelse med ny E16 mellom Bjørum (Bærum) og Skaret (Hole), har statsforvalteren satt krav i utslippstillatelsen om at det skal bygges et renseanlegg med rensetrinn for nitrogenforbindelser som skal fungere i og etter anleggsperioden. Deretter har det blitt laget et deponi for steinfylling i Nordlandsdalen. Vannet som passerer deponiet blir traktet nedover i dalen til det blir samlet inn i renseanlegget. Renseanlegget består av et forkammer, dam og to separerte biofiltre/våtmarksfiltre som benytter seg av prosessen denitrifikasjon for å gjøre nitrat om til atmosfærisk nitrogen (N2). Filteret består av 80% flishogd løvtre og 20% grov skjellsand. Omkring på renseanlegget er det automatiske målere som logger data.
I juni ble det gjennomført et forsøk der det ble kontrollert tilsatt tunnelvann fra anleggsvirksomheten til et biofilter for å teste hvilken renseeffekt filteret hadde på ulike parametere. Biofilteret ga gode resultater for de ulike nitrogenfraksjonene, men konsentrasjonen av DOC og fosfor økte betraktelig.
Biofilterets rensegrad over tid i norsk klima har også blitt sett på, hvor det har blitt lagt vekt på vanntemperatur og hvordan den påvirker biofilteret og korrelasjonen med andre parametere. Siden det er mikrobiologi som styrer prosessen er det veldig komplekse systemer som flere faktorer er med på styre. pH, vannføring, redokspotenialet, ledningsevne og turbiditet blir også diskutert. Dataene som blir brukt er prøver tatt i felt, samt automatiske målinger fra loggere. Mye av datasettet er hentet fra perioden april til september 2022 ettersom at filterets renseevne gikk drastisk ned etter en flomperiode seint oktober i 2022.
Vanntemperaturen i filteret er tydelig en viktig variabel for denitrifikasjonen og viser seg å være parameteren som bestemmer mest i følge best subset analsye, etterfulgt av pH, nitrat og redokspotensialet.
I slutten av prosjektet har det blitt tilsatt metanol som karbonkilde for å prøve og se om det har en virkning til å øke rensegraden igjen etter en dårlig periode i vinteren 2023.
Oppgaven avsluttes med noen punkter om mulige tiltak og endringer som kan sørge for at renseanlegget øker effektiviteten, som bytte og påfyll av filtermasser, benytte seg av grunnvann til og øke temperaturen i vinterperioden og utnytte perioder med lav hydraulisk belastning. | |
| dc.description.abstract | Anthropogenic accelerated eutrophication, or cultural eutrophication in the form of nitrogen input, has become a problem for the Oslofjord, where the concentration has increased considerably in recent years. The focus is on nitrate (NO3-) and ammonium (NH4+), which are readily available for primary production. These substances come in large quantities from the agricultural sector. Another source of these nitrogen fractions comes from emulation explosives consisting of 70% ammonium nitrate (NH4NO3). In Norway, approx. 70,000 tonnes a year in connection with blasting work. It is estimated that 3,000 tonnes of nitrogen are released per year to recipients, which corresponds to around 10% of what agriculture releases.
In connection with the new E16 between Bjørum (Bærum) and Skaret (Hole), the state administrator has set a requirement in the emission permit that a purification plant with a purification stage for nitrogenous compounds must be built that will operate during and after the construction period. Subsequently, a landfill for stone filling has been created in Nordlandsdalen. The water that passes the landfill is funneled down the valley until it is collected in the treatment plant. The treatment plant consists of a pre-chamber, pond and two separated biofilters/wetland filters that use the process denitrification to turn nitrate into atmospheric nitrogen (N2). The filter consists of 80% chipped hardwood and 20% coarse shell sand. Around the treatment plant, there are automatic meters that log data.
In June, an experiment was carried out in which tunnel water from the construction activities was added to a biofilter to test the cleaning effect the filter had on various parameters. The biofilter gave good results for the various nitrogen fractions, but the concentration of DOC and phosphorus increased considerably.
The biofilter's degree of purification over time in the Norwegian climate has also been looked at, where emphasis has been placed on water temperature and how it affects the biofilter and the correlation with other parameters. Since it is microbiology that controls the process, it is a very complex system in which several factors are involved. pH, water flow, the redox potential, conductivity and turbidity are also discussed. The data used are samples taken in the field, as well as automatic measurements from loggers. Much of the data set has been taken from the period April to September 2022, as the filter's cleaning capacity decreased drastically after a flompy riot sent in 2022.
The water temperature in the filter is clearly an important variable for the denitrification and turns out to be the most determining parameter according to the best subset analysis, followed by pH, nitrate and the redox potential.
At the end of the project, methanol has been added as a carbon source to try and see if it has an effect on increasing the degree of purification again after a bad period in the winter of 2023.
The paper concludes with some points about possible measures and changes that can ensure that the treatment plant increases its efficiency, such as changing and refilling filter masses, using groundwater to increase the temperature during the winter period and making use of periods of low hydraulic load. | |
