Forståelsen av de ulike sidene ved arkitektonisk kvalitet

Abstract

Flere studier viser at forståelsen av arkitektonisk kvalitet er vanskelig. Denne oppgaven tar for seg arkitektonisk kvalitet som fenomen, og ser på de mange sidene ved dette fenomenet. I tilnærmingen til å se på arkitektonisk kvalitet er det blitt brukt datatriangulering for å få frem forskjellige perspektiver. Til å undersøke fenomenet er det benyttet casestudier. Casestudiene omfattet prosjekter som er kjent på hver sin måte for å være gode eksempler på vellykkede prosjekter hvor det har vært god arkitektonisk kvalitet. De utvalgte prosjektene for casestudiene var Verket i Moss, Nygaardsplassen i Fredrikstad og Sønderhagen i Stange. I disse undersøkelsene har det vært forsøkt å finne ut av hvilke elementer som utgjør god arkitektonisk kvalitet i den enkelte casestudien. Ved hver casestudie har datatriangulering foregått i form av intervjuer av tre forskjellige interessenter med ulike perspektiver på hva de mener er god arkitektonisk kvalitet. De utvalgte interessentene har vært utbyggere, planleggere fra kommunen og arkitekter som har samhandlet i løpet av prosessen med utbyggingsprosjekter.

Resultatet av intervjuene med interessentene har gitt utbytte i kvalitativ data. Den kvalitative dataen er analysert opp mot teorien. Teorien viser forskjellige måter for hvordan man skal se på fenomenet arkitektonisk kvalitet. Teorien danner forskjellige modeller for hva som behøves for at noe skal kunne anses som god arkitektonisk kvalitet. Den kvalitative dataen er blitt drøftet opp mot de kriteriene som kommer frem av teorien, og det er avdekket likheter og forskjeller mellom teorien og praksis. I praksis er det flere ulike forhold som må hensyntas. Hvordan den kvalitative dataen er blitt drøftet er gjort ved at intervjuene er drøftet opp mot hverandre innad på hver casestudie, og så er casestudiene drøftet sammen for å få en mer helhetlig forståelse.

Utenom hva som kjennetegner god arkitektonisk kvalitet kommer det gjennom intervjuene frem en del om hvordan prosessen rundt arkitektonisk kvalitet praktiseres. Planleggerne i kommunen styrer prosessen rundt arkitektonisk kvalitet i planleggingen gjennom plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven danner grunnlaget for både muligheter og utfordringer. Hvordan grunnlaget for muligheter og utfordringer med arbeidet rundt arkitektonisk kvalitet blir benyttet kommer an på en rekke faktorer, men den arkitektfaglige kompetansen til saksbehandleren er helt essensiell for å konsistent skape mulighetsrommet for god arkitektonisk kvalitet i et hvert prosjekt. Til syvende og sist har utbyggerne en stor definisjonsmakt og deres ambisjoner for et prosjekt er helt avgjørende for om det i det hele tatt blir god arkitektonisk kvalitet.

Oppgaven viser at det er vanskelig å definere hva god arkitektur eller god arkitektonisk kvalitet er, da det er mange forskjellige aspekter å forholde seg til.

Several studies show that the understanding of architectural quality is difficult. This paper addresses architectural quality as a phenomenon and looks at the many aspects of this phenomenon. In the attempt to explore architectural quality, data triangulation has been used to explore different perspectives. Case studies have been used to examine the phenomenon. The case studies included projects that are known in their unique manner to be good examples of successful projects where there has been good architectural quality. The selected projects for the case studies included Verket in Moss, Nygaardsplassen in Fredrikstad and Sønderhagen in Stange. In these studies, an attempt has been made to identify which elements constitute good architectural quality in each particular case study. In each case study, data triangulation has been conducted through interviews of three different stakeholders with distinct perspectives on what they consider to be good architectural quality. The selected stakeholders have been developers, planners from the municipality and architects that have interacted during the process of development projects.

The outcome of the interviews of the stakeholders has yielded qualitative data. The qualitative data has been analyzed in relation to the theory. The theory presents different ways of looking at the phenomenon of architectural quality. The theory provides different models for what is required for a project to be characterized as having good architectural quality. The qualitative data has been discussed in relation to the criteria emerging from the theory, and similarities and differences between theory and practice have been identified. In practice several different parameters must be considered. The way the qualitative data has been discussed has been done by discussing the interviews in relation to each other within each case study, and then the case studies have been discussed collectively to get a more comprehensive understanding.

In addition to what characterizes good architectural quality, the interviews reveal a certain understanding of how the process of architectural quality is practiced. The planners in the municipality control the process of architectural quality in planning through Plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven forms the foundation for both opportunities and challenges. The way in which the foundation of opportunities and challenges in the work on architectural quality is used depends on a number of factors, but the architectural competence of the planner is essential to consistently create the possibilities for good architectural quality in each project. Ultimately, the developers have a great deal of definitional power and their ambitions for a project are crucial to whether it will be of good architectural quality at all. Ultimately, the developers have a strong defining power and their ambitions for a project are crucial to whether it will be of good architectural quality or not.

This paper shows that it is difficult to define what good architecture or good architectural quality is, since there are many different aspects to be considered.