Er norske vannverk forberedt på nye bestemmelser om lekkasjerapportering i drikkevannsforskriften?

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler nye bestemmelser om vanntap i drikkevannsforskriften som følge av et nytt drikkevannsdirektiv. Det nye direktivet øker krav til rapportering av lekkasjeomfang (utover % vanntap) men det er ennå ikke helt avklart hvordan. EU-direktivet omtaler at rapporteringen om lekkasjer skal gjennomføres ved bruk av Infrastruktur lekkasje indeks (ILI) eller annen egnet metode. (ILI) er et forhold mellom nåværende virkelige vanntap og uunngåelige virkelige vanntap. Det er et mål som beskriver effektiviteten til vanntransportsystemer og som omfatter flere størrelser enn andre indikatorer. Den nye rapporteringen krever uansett mer informasjon om visse aspekter ved drikkevanns-nettet enn det som rapporteres inn til Mattilsynet per i dag. På denne bakgrunnen har Mattilsynet foreslått en endring av den gjeldende drikkevannsforskriften. Det nye kravet har konsekvenser for lekkasjesituasjonen ettersom Norge, som andre europeiske land, har utfordringer med vannlekkasje der store deler av drikkevannet forsvinner før det når abonnenter.

Målet med oppgaven er å vurdere hvorvidt vannverkseiere er forberedt på et skjerpet krav om lekkasjerapportering samt hvilket lekkasjemål som kan anbefales på nasjonalt nivå. Det er gjort en spørreundersøkelse blant norske kommuner for å undersøke i hvilken grad norske vannverk sitter på denne informasjonen. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at det er en betydelig variasjon mellom norske kommuner når det gjelder data tilgjengelighet. Selv om spørreundersøkelsen viser at det er stor usikkerhet rundt tallgrunnlaget, er det i denne oppgaven likevel gjort et forsøk på å beregne de ulike lekkasjeindikatorene ved hjelp av data innrapportert til Mattilsynet og egne estimater på ukjente inputdata. Disse beregningene viser at mange norske kommuner har en ILI-verdi på over 2,5, altså høyere enn det som er klassifisert som «OK». Det har i tillegg blitt beregnet en prosentandel lekkasje ved å bruke et korrigert spesifikt vannforbruk på 140 l/pe/døgn etter Norsk Vann sin anbefaling.

Denne oppgaven har vist at de fleste av norske vannverkene ikke er forberedt på å innføre nye krav. Oppgaven viser i tillegg at det er umulig å gjøre fornuftige beregninger med dagens innrapporterte data. På denne bakgrunnen bør vanntap beregners ved bruk av (m3/km/døgn) i drikkevannsforskriften. Denne indikatoren anses som egnet metode basert på dagens datatilgjengelighet hos Mattilsynet.

This master's thesis concerns new regulations on water loss in the drinking water regulations as a result of a new drinking water directive. The new directive increases requirements for reporting the extent of leakage (beyond % water loss), but it is not yet fully clarified how. The EU directive mentions that reporting on leaks should be carried out using the Infrastructure Leakage Index (ILI) or other suitable methods. ILI is a ratio between current real losses and unavoidable real losses. It is a measure that describes the efficiency of water transport systems and includes more variables than other indicators. The new reporting requirements demand more information about certain aspects of the drinking water network than what is currently reported to the Norwegian Food Safety Authority. Based on this, the Food Safety Authority has proposed a revision to the existing drinking water regulations. The new requirement has implications for the leakage situation as Norway, like other European countries, faces challenges with water leakage where significant amounts of drinking water are lost before reaching consumers.

The objective of this thesis is to assess whether water utility owners are prepared for a tightened requirement on leakage reporting and to recommend a national leakage measure. A survey was conducted among Norwegian municipalities to investigate the extent to which Norwegian water utilities possess this information. The survey results show significant variation among Norwegian municipalities regarding data availability. Although the survey reveals substantial uncertainty regarding the data foundation, this thesis attempts to calculate various leakage indicators using data reported to the Norwegian Food Safety Authority and estimations based on unknown input data. These calculations show that many Norwegian municipalities have an ILI value exceeding 2.5, that is to say higher than what is classified as "Ok". Additionally, a percentage of leakage has been calculated using a corrected specific water consumption of 140 l/pe/day, following the recommendation of the Norwegian Water organization.

This thesis demonstrates that most Norwegian water utilities are not prepared to implement new requirements. Furthermore, it highlights that meaningful calculations can not be performed with the current reported data. Consequently, water loss should be calculated using m3/km/day in the drinking water regulations. This indicator is considered a suitable method based on the current data availability at the Norwegian Food Safety Authority