Historisk bruk av brostein ved planlagt bybanelinje i hjerte av Bergen sentrum

Abstract

Brosteinsdebatten i Bergen i 2023 er en offentlig debatt som har kommet i sammenheng med Bergen kommunes planforslag for ny bybanestrekning gjennom Bergen sentrum. Det er foreslått nye brosteinsdekker i større omfang på strekningen, i stedet for asfalt. Vestland fylkeskommune ønsker ikke dette, og vil heller ha et generelt skifte over til asfaltdekker i Bergen sentrum. Debatten omhandler blant annet anleggsteknikk, byidentitet og kulturhistorie tilknyttet byrommet og brostein. Det ble derfor aktuelt å se på den historiske brosteinsbruken for å finne konkret kulturhistorisk verdi tilknyttet brosteinsdekker og noen av dens anleggstekniske aspekter i Bergen. Oppgavens geografiske avgrensning, og dermed caseområde, ble satt til det arealet der den planlagte bybanen overlapper med den historiske byromsaksen fra Torgallmenningen til Kjøttbasaren ved UNESCO-listede Bryggen. Bergen er første norske by som fikk brosteinsdekker, dette i form av kuppelsteinsdekker lagt rundt 1514 til 1523. På 1700-tallet utviklet dette seg til en tidlig rettsetting med varierende forbandt og varierende rekkebredde av kuppelstein. Videre utover fra 1800- til 1930-tallet hadde brosteinen en «gullalder» i caseområdet, i hvert fall i forhold til arealutbredelse. Disse dekkene hadde brosteinsformater tilnærmet lik dagens storgatestein, og ble rettsatt med både varierende og fast forbandt. Rulleskift og border ble brukt i overgangene mellom de ulike leggeretningene, samt inntil andre elementer som den tidligere sporveiens trikkeskinner. De rettsatte storgatesteinsdekkene strakte seg helt fra sørlige del av Torgallmenningen, gjennom Torget, og over Bryggen. Storgatesteinsdekker blir fortsatt brukt i dagens byrom, også i caseområdet, men er ikke lenger det mest brukte dekke og heller ikke sammenhengende slik det en gang var. Asfalten dekker nå mer areal enn storgatesteinsdekkene, og er sammenhengende gjennom den historiske byromsaksen og Bryggen. I fremtidens byrom i tilknytning til caseområdet, bør kulturhistorien ivaretas med grunnlag i den verdi den utgjør for lokalbefolkningens byidentitet. I den sammenheng har de rettsatte storgatesteinsdekkene størst kulturhistorisk verdi grunnet historisk utbredelse og tilstedeværelse. Det er derfor å anbefale at dekker tilsvarende rettsatt storgatestein blir prioritert bygget, samt bygge et helt eller delvis sammenhengende storgatesteinsdekke fra Torgallmenningen til utover Bryggen. På den måten kan byrommets tidligere uttrykk delvis gjenopprettes, og med det vil de kulturhistoriske verdiene fremheves.

The Bergen Cobblestone Debate in 2023 is a public debate that has arisen in connection with Bergen Municipality’s proposal for a new tram line through Bergen city center. The proposal suggests using cobblestone paving to a greater extent on the stretch, instead of asphalt. However, Vestland County does not support this, and instead prefers a general shift to asphalt in Bergen city center. The debate revolves around the cultural history and urban identity associated with cobblestonepavings. Therefore, it became relevant to examine the historical use of cobblestones to identify specific cultural-historical values associated with cobblestone paving in Bergen. The geographic scope of the study, and the case-area, was limited to the area where the planned tramline overlaps with the historic urban axis, from Torgallmenningen to Kjøttbasaren by the UNESCO-listed Bryggen. Bergen was the first Norwegian city to get cobblestone pavings, in the form of dome-shaped cobblestones, laid around 1514 to 1523. In the 1700s, this evolved into an early straight laying pattern with both varying bonds and row widths of the cobblestones. From the 1800s to the 1930s, the cobblestone had a «golden age» in the case-area, at least in terms of area-coverage. These pavements had cobblestone formats almost similar to today's «large street cobblestones», and were laid in straight laying patterns with both varying and fixed bonds. Roller-shifts and borders were used in the transitions between different laying-directions, as well as adjacent to other elements, such as the former tram tracks. The large street cobblestonepavements extended all the way from the southern part of Torgallmenningen, through Torget, and across Bryggen. Large street cobblestonepavings are still used in today's urban spaces, including the case-area, but is no longer the most commonly used pavement, nor is it continuous as it once was. Asphalt now covers more area than the large street cobblestonepavings, and is continuous through the historic urban axis and Bryggen. In the future urban spaces, adjacent to the case-area, cultural history should be preserved based on the value it represents for the local population's urban identity. In this context, the straight pattern large street cobblestonepavements have the greatest cultural-historical value, due to their historical coverage and presence. It is therefore recommended to prioritize paving similar to this type of large street cobblestonepavements, and to build a partially or fully continuous large street cobblestonepavement in the historical straight pattern, from Torgallmenningen to Bryggen. Thus, the former expression of the urban space can be partially restored, and the cultural-historical values emphasized.