Future sustainability for housing development : an eco-modernist and a degrowth scenario

Abstract

This thesis is mainly concerned with the environmental and social sustainability of housing development in affluent countries using Oslo and Milan as case studies. It aims to investigate alternative housing futures that can provide secure access to adequate housing, equal distribution and environmental sustainability. It contributes to the housing debate by suggesting the reorientation of the housing sustainability field towards integrating the social and environmental domains. This is because it finds an important gap in housing research concerning the lack of integration of the two domains and the need for more interdisciplinarity in housing research and practice.

Based on these interdisciplinarity and normative goals, this study employs two theoretical paradigms to address and design two alternative future scenarios for the housing sector in affluent Western countries and applies them in the cases of Oslo and Milan in 2030.

Furthermore, this study applies ecological modernisation and degrowth as societal paradigms to investigate the future housing development meeting the normative conditions. These two theories are normatively laden and offer an interesting base for designing future scenarios for housing development following both environmental and social sustainability. Ecological modernisation considers economic growth a lever for increasing sustainability and addresses it by proposing decoupling measures to soothe the environmental impacts emerging from growth. Degrowth represents what scholars have defined as a 'voluntary, smooth and equitable transition into a regime of lower production and consumption’ (Schneider et al., 2010). Both future scenarios acknowledge environmental limits and consider social justice to avoid the environmental degradation and aggravated inequality that the current ‘pro-growth housing system’ entails.

This study builds on different steps with different methods and techniques. Thus, the project applies a mixed-method approach to ascertain the different research questions. The study follows the philosophical position of critical realism, which acknowledges this plurality of methods when the object of study is not well understood with a single method.

The first step is the literature review, where both meta-theoretical and theoretical approaches are used to argue for the integrated approach in housing sustainability. In the second step, two scenarios are designed following degrowth and ecological modernisation in the cases of Oslo and Milan and applying the methods borrowed from the future study field. In the third step, the study further discusses the elements from the current socio-economic structures hindering or facilitating the achievement of the paradigm shifts designed in the scenarios. It does so empirically using a gaming session based on the backcasting technique with a retroductive approach. To analyse the results of the gaming session and identify at a more structural level the hindrances or elements facilitating these shifts, the study applies a retrodictive approach and relies on political economy and critical urban theories.

The study’s findings indicate that future housing development, which respects ecological limits and social justice, is possible, depending on the societal framework conditions. Setting a goal, even utopian, is a step towards the creation of the right conditions to achieve sustainability in the housing sector. However, paradigm shifts can only be achieved by confronting the current conditions instead of ignoring the limitations of the current structure of society.

In particular, the dissertation points to the underlying growth mechanisms, focusing on the dynamics of the capitalist economy, and to neoliberalism's opposition to public regulations to counteract economic inequality, as an important obstacle to achieving the scenarios. In order to promote a radical scenario for degrowth in the housing sector, it is necessary to abolish the capitalist features of the current growth-based housing development.

Hovedtemaet for denne avhandlingen er miljømessig og sosial bærekraft i boligutviklingen i velstående land, med Oslo og Milano som casestudier. Avhandlingen undersøker alternative framtidige boligscenarioer som sikter mot å sikre en miljømessig bærekraftig boligsektor, gode nok boliger for alle, og utjevning av ulikheter i boligstandard. Avhandlingen bidrar til den akademiske og politiske boligdebatten ved å foreslå en reorientert forståelse av bærekraftig boligutvikling, med integrering av de sosiale og miljømessige dimensjonene. Dette foreslås ettersom boligforskningen i dag mangler integrering av de to dimensjonene, og fordi det er behov for mer tverrfaglighet innen både boligforskning og praksis. For å fremme slik tverrfaglighet og de normative målene, tar denne studien utgangspunkt i to ulike teoretiske paradigmer for å utforme alternative fremtidsscenarioer for boligsektoren i velstående vestlige land, og anvender disse på Oslo og Milano i 2030. Studien anvender øko-modernisme og motvekst som samfunnsparadigmer for å undersøke fremtidig boligutvikling som kan oppfylle de normative betingelsene. Ettersom de to teoriene er basert på ulike normative føringer, gir de et interessant grunnlag for å utforme fremtidige scenarier for boligutvikling som oppfyller kriterier for både miljømessig og sosial bærekraft. Øko-modernisme anser økonomisk vekst som en pådriver for å øke bærekraften og foreslår tiltak som kan frikoble økonomisk vekst fra negative miljøvirkninger og dermed redusere miljøbelastningen. Motvekst representerer det forskere har definert som en 'ønsket, gradvis og rettferdig overgang til et regime med lavere produksjon og forbruk' (Schneider et al., 2010). Begge fremtidsscenarioene anerkjenner at det finnes miljøgrenser og tar hensyn til sosial rettferdighet for å unngå de miljøødeleggelsene og den forverrete ulikheten dagens vekstbaserte boligsystem medfører. Denne studien er bygd opp trinnvis ved hjelp av forskjellige metoder og teknikker. Prosjektet anvender en kombinasjon av metoder for å undersøke og besvare forskningsspørsmålene. Studien bygger på den filosofiske posisjonen kritisk realisme, som anerkjenner verdien av et slikt mangfold av metoder når undersøkelsesobjektet ikke lar seg godt belyse med en enkelt metode. Det første trinnet er litteraturgjennomgangen, der både metateoretiske og teoretiske tilnærminger brukes til å argumentere for den integrerte tilnærmingen til bærekraft. I det andre trinnet er to scenarier utformet i henhold til motvekst og økomodernisme for casene Oslo og Milano, ved hjelp av metoder fra forskningsfeltet framtidsstudier, ‘future studies’. I det tredje trinnet drøfter studien hvilke deler av dagens sosioøkonomiske strukturer som kan hindre eller muliggjøre oppnåelse av de paradigmeskiftene scenariene forutsetter. Dette gjøres empirisk ved en rollespilløkt basert på backcasting-teknikken med en retroduktiv tilnærming. For å analysere resultatene av rollespill-økten og på et mer strukturelt nivå identifisere hindringene eller de muliggjørende elementene for disse skiftene, bruker studien en retrodiktiv tilnærming og baserer seg på politisk økonomi og kritisk byteori. Studiens funn indikerer at en fremtidig boligutvikling som oppfyller både økologiske grenser og sosial rettferdighet, kan være mulig, avhengig av de samfunnsmessige rammebetingelsene. Å sette et mål, til og med et utopisk mål, er et skritt på veien mot å skape de rette forholdene for å oppnå bærekraftig utvikling i boligsektoren. Slike paradigmeskift kan bare oppnås ved å konfrontere de nåværende forholdene i stedet for å se bort fra hvilke begrensninger dagens samfunnsstruktur utgjør. Spesielt peker avhandlingen på de underliggende vekstmekanismene, med fokus på dynamikker i den kapitalistiske økonomien, og på nyliberalismens motstand mot offentlige reguleringer for å motvirke økonomisk ulikhet, som en viktig hindring for å oppnå scenariene. For å fremme et radikalt scenario for motvekst i boligsektoren, er det nødvendig å avskaffe enkelte nyliberale trekk ved den nåværende vekstbaserte boligutviklingen.