dc.contributor.advisor | Xue, Jin | |
dc.contributor.advisor | Næss, Petter | |
dc.contributor.author | Mete, Silvia | |
dc.coverage.spatial | Europe | en_US |
dc.date.accessioned | 2023-01-31T13:40:50Z | |
dc.date.available | 2023-01-31T13:40:50Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-575-1846-2 | |
dc.identifier.issn | 1894-6402 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3047465 | |
dc.description.abstract | This thesis is mainly concerned with the environmental and social
sustainability of housing development in affluent countries using Oslo and Milan as
case studies. It aims to investigate alternative housing futures that can provide
secure access to adequate housing, equal distribution and environmental
sustainability. It contributes to the housing debate by suggesting the reorientation
of the housing sustainability field towards integrating the social and environmental
domains. This is because it finds an important gap in housing research concerning
the lack of integration of the two domains and the need for more interdisciplinarity
in housing research and practice.
Based on these interdisciplinarity and normative goals, this study employs two
theoretical paradigms to address and design two alternative future scenarios for the
housing sector in affluent Western countries and applies them in the cases of Oslo
and Milan in 2030.
Furthermore, this study applies ecological modernisation and degrowth as
societal paradigms to investigate the future housing development meeting the
normative conditions. These two theories are normatively laden and offer an
interesting base for designing future scenarios for housing development following
both environmental and social sustainability. Ecological modernisation considers
economic growth a lever for increasing sustainability and addresses it by proposing
decoupling measures to soothe the environmental impacts emerging from growth.
Degrowth represents what scholars have defined as a 'voluntary, smooth and
equitable transition into a regime of lower production and consumption’ (Schneider
et al., 2010). Both future scenarios acknowledge environmental limits and consider
social justice to avoid the environmental degradation and aggravated inequality that
the current ‘pro-growth housing system’ entails.
This study builds on different steps with different methods and techniques.
Thus, the project applies a mixed-method approach to ascertain the different
research questions. The study follows the philosophical position of critical realism,
which acknowledges this plurality of methods when the object of study is not well
understood with a single method.
The first step is the literature review, where both meta-theoretical and
theoretical approaches are used to argue for the integrated approach in housing
sustainability. In the second step, two scenarios are designed following degrowth
and ecological modernisation in the cases of Oslo and Milan and applying the
methods borrowed from the future study field. In the third step, the study further
discusses the elements from the current socio-economic structures hindering or
facilitating the achievement of the paradigm shifts designed in the scenarios. It does
so empirically using a gaming session based on the backcasting technique with a
retroductive approach. To analyse the results of the gaming session and identify at a
more structural level the hindrances or elements facilitating these shifts, the study
applies a retrodictive approach and relies on political economy and critical urban
theories.
The study’s findings indicate that future housing development, which respects
ecological limits and social justice, is possible, depending on the societal framework
conditions. Setting a goal, even utopian, is a step towards the creation of the right
conditions to achieve sustainability in the housing sector. However, paradigm shifts
can only be achieved by confronting the current conditions instead of ignoring the
limitations of the current structure of society.
In particular, the dissertation points to the underlying growth mechanisms,
focusing on the dynamics of the capitalist economy, and to neoliberalism's
opposition to public regulations to counteract economic inequality, as an important
obstacle to achieving the scenarios. In order to promote a radical scenario for
degrowth in the housing sector, it is necessary to abolish the capitalist features of
the current growth-based housing development. | en_US |
dc.description.abstract | Hovedtemaet for denne avhandlingen er miljømessig og sosial bærekraft i
boligutviklingen i velstående land, med Oslo og Milano som casestudier.
Avhandlingen undersøker alternative framtidige boligscenarioer som sikter mot å
sikre en miljømessig bærekraftig boligsektor, gode nok boliger for alle, og utjevning
av ulikheter i boligstandard. Avhandlingen bidrar til den akademiske og politiske
boligdebatten ved å foreslå en reorientert forståelse av bærekraftig boligutvikling,
med integrering av de sosiale og miljømessige dimensjonene. Dette foreslås
ettersom boligforskningen i dag mangler integrering av de to dimensjonene, og fordi
det er behov for mer tverrfaglighet innen både boligforskning og praksis.
For å fremme slik tverrfaglighet og de normative målene, tar denne studien
utgangspunkt i to ulike teoretiske paradigmer for å utforme alternative
fremtidsscenarioer for boligsektoren i velstående vestlige land, og anvender disse
på Oslo og Milano i 2030.
Studien anvender øko-modernisme og motvekst som samfunnsparadigmer for
å undersøke fremtidig boligutvikling som kan oppfylle de normative betingelsene.
Ettersom de to teoriene er basert på ulike normative føringer, gir de et interessant
grunnlag for å utforme fremtidige scenarier for boligutvikling som oppfyller
kriterier for både miljømessig og sosial bærekraft. Øko-modernisme anser
økonomisk vekst som en pådriver for å øke bærekraften og foreslår tiltak som kan
frikoble økonomisk vekst fra negative miljøvirkninger og dermed redusere
miljøbelastningen. Motvekst representerer det forskere har definert som en 'ønsket,
gradvis og rettferdig overgang til et regime med lavere produksjon og forbruk'
(Schneider et al., 2010). Begge fremtidsscenarioene anerkjenner at det finnes
miljøgrenser og tar hensyn til sosial rettferdighet for å unngå de miljøødeleggelsene
og den forverrete ulikheten dagens vekstbaserte boligsystem medfører.
Denne studien er bygd opp trinnvis ved hjelp av forskjellige metoder og
teknikker. Prosjektet anvender en kombinasjon av metoder for å undersøke og
besvare forskningsspørsmålene. Studien bygger på den filosofiske posisjonen kritisk
realisme, som anerkjenner verdien av et slikt mangfold av metoder når
undersøkelsesobjektet ikke lar seg godt belyse med en enkelt metode.
Det første trinnet er litteraturgjennomgangen, der både metateoretiske og
teoretiske tilnærminger brukes til å argumentere for den integrerte tilnærmingen til
bærekraft. I det andre trinnet er to scenarier utformet i henhold til motvekst og økomodernisme
for casene Oslo og Milano, ved hjelp av metoder fra forskningsfeltet
framtidsstudier, ‘future studies’. I det tredje trinnet drøfter studien hvilke deler av
dagens sosioøkonomiske strukturer som kan hindre eller muliggjøre oppnåelse av
de paradigmeskiftene scenariene forutsetter. Dette gjøres empirisk ved en rollespilløkt
basert på backcasting-teknikken med en retroduktiv tilnærming. For å analysere
resultatene av rollespill-økten og på et mer strukturelt nivå identifisere hindringene
eller de muliggjørende elementene for disse skiftene, bruker studien en retrodiktiv
tilnærming og baserer seg på politisk økonomi og kritisk byteori.
Studiens funn indikerer at en fremtidig boligutvikling som oppfyller både
økologiske grenser og sosial rettferdighet, kan være mulig, avhengig av de
samfunnsmessige rammebetingelsene. Å sette et mål, til og med et utopisk mål, er et
skritt på veien mot å skape de rette forholdene for å oppnå bærekraftig utvikling i
boligsektoren. Slike paradigmeskift kan bare oppnås ved å konfrontere de
nåværende forholdene i stedet for å se bort fra hvilke begrensninger dagens
samfunnsstruktur utgjør. Spesielt peker avhandlingen på de underliggende
vekstmekanismene, med fokus på dynamikker i den kapitalistiske økonomien, og på
nyliberalismens motstand mot offentlige reguleringer for å motvirke økonomisk
ulikhet, som en viktig hindring for å oppnå scenariene. For å fremme et radikalt
scenario for motvekst i boligsektoren, er det nødvendig å avskaffe enkelte nyliberale
trekk ved den nåværende vekstbaserte boligutviklingen. | en_US |
dc.language.iso | eng | en_US |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences, Ås | en_US |
dc.relation.ispartofseries | PhD Thesis;2021:70 | |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.subject | housing development | en_US |
dc.subject | environmental sustainability | en_US |
dc.subject | social sustainability | en_US |
dc.subject | degrowth | en_US |
dc.subject | ecological modernisation | en_US |
dc.subject | Oslo | en_US |
dc.subject | Milano | en_US |
dc.title | Future sustainability for housing development : an eco-modernist and a degrowth scenario | en_US |
dc.title.alternative | Framtidig bærekraft som premiss for boligutvikling : et øko-modernistisk scenario og et motvekst-scenario | en_US |
dc.type | Doctoral thesis | en_US |