Arbeid med økonomisk inkludering i fritidsaktiviteter for barn og unge : en kvalitativ studie av miljøkontakters erfaringer

Abstract

Bakgrunn: Fritidsaktivitet er en viktig arena for barn og unge, hvor de kan lære, oppleve mestring og tilegne seg sosiale ferdigheter. Å skape inkluderende arenaer gjennom å motvirke økonomi som barriere for deltakelse er av betydning for å følge opp regjeringens mål om tidlig innsats for barn og unge. Denne masteroppgaven setter fokus på økonomisk inkludering i fritidsaktiviteter, og miljøkontakters rolle i dette arbeidet. Fredrikstad Idrettsråd har et pågående prosjekt om Økonomisk inkludering i idrett for barn og unge, hvor miljøkontaktene, som delvis jobber som frivillige, blir trukket frem som en sentral aktør i arbeidet. Frivillige spiller en viktig rolle i folkehelsearbeidet, og det er viktig å legge til rette for at disse skal opprettholde sitt engasjement. Det er imidlertid lite kunnskap om hvordan miljøkontaktene opplever rollen sin, og arbeidet med inkludering av barn og unge i idretten.

Formål: Hensikten med denne studien er å bidra til mer kunnskap og forståelse av hvordan miljøkontakter opplever sin rolle og arbeidet de utfører med inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter.

Metode: Dette er en kvalitativ studie der det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer med seks miljøkontakter fra ulike idrettsklubber i Fredrikstad. Informantene ble rekruttert ved hjelp av Fredrikstad Idrettsråd. Dataene ble analysert ved hjelp av Malteruds systematisk tekstkondensering. Teorien psykologisk empowerment ble benyttet som teoretisk rammeverk.

Resultat: Hovedtemaene som ble identifisert gjennom analysen var: å etablere kontakt, relasjon, dilemma og utfordring, rammer og personlige egenskaper. Informantene ga uttrykk for at de opplevde det som meningsfullt å ha rollen som miljøkontakt, og at de hadde et engasjement for at alle barn og unge skulle få delta i idrett. Videre kom det frem at informantene opplevde at opprettelsen av kontakt, og det å bygge relasjoner var viktig for at de skulle kunne utføre rollen som miljøkontakt. Mange opplevde dilemmaer og utfordringer knyttet til balansen mellom å gi tilbudet til riktige familier, men samtidig måtte passe på at ingen utnyttet tilbudet. Rammene for rollen som miljøkontakt ble oppfattet som tydelige, men tilnærmingen til hvordan de jobbet med økonomisk inkludering var ulik i klubbene. Et viktig funn som kom frem, var at informantene opplevde et fellesskap ved at de kunne dele erfaringer og lære av hverandre.

Konklusjon: Denne studien fant at det er ulike tilnærminger til hvordan miljøkontakter arbeider med økonomisk inkludering. Selv om tilnærmingene var ulik i rollene, så opplevde de et felleskap ved at de kunne de dele erfaringer og lære av hverandre. Miljøkontaktene opplevde høy grad av autonomi i rollen, som gjorde at de var motiverte til å fortsette som miljøkontakt. Denne studien kan bidra til å forstå hvilke opplevelser og erfaringer som er sentrale for miljøkontakter som arbeider med økonomisk inkludering. Videre kan den bidra med kunnskap om hvilke hensyn det bør tilrettelegges for, ved rekruttering av nye miljøkontakter, samt å beholde fungerende miljøkontakter.

Background: Leisure activities is an important social arena that allows adolescents and children to learn, achieve goals and adapt and acquire social behavior. In order to create an inclusive environment, economical barriers for participation should be antagonized, according to the government’s goals for early participation among adolescents and children. This master's thesis focuses on financial inclusion in leisure activities, and the role of environmental contacts in this work. Fredrikstad Idrettsråd has an ongoing project about economic inclusion among adolescents and children, where social contacts, partially voluntary, have a central role for the project. Voluntary social contacts are paramount for public health works, and as such it’s important to facilitate their encouragement. There is however little knowledge about how social contacts experience their work with inclusion of adolescents and children in leisure activities. Purpose: The purpose of this study is to contribute to the knowledge and understanding of how social contacts experience their work with inclusion of adolescents and children in leisure activities. Method: This is a qualitative study, which includes semi-structural interviews with six social contacts, in various leisure activities and athlete clubs in Fredrikstad. The participants were recruited through the help of Fredrikstad Idrettsråd. All data were analyzed with Malteruds systematic text condensation. Theory of psychological empowerment were used as a theoretic framework. Results: The main themes identified by the analysis were: to establish contact, relation, dilemma and challenge, frames, and personal attributes. The participants described their work as social contacts as meaningful and expressed a desire for all adolescents and children to be able to participate in sports. Furthermore, the participants expressed that the establishment of contact and relations were viewed as significant in order to execute their role as social contacts. Many of the participants allegedly experienced it as challenging to give the right kind of offer to some families, while simultaneously making sure no one exploits the system. The framework for what makes a social contact were experienced as clear, but the approach to how social contacts work with economical inclusion were somewhat various across the different clubs. A significant finding of the study were how the participants expressed their experience of a community when being able to share their experiences and being able to learn from each other. Conclusion: This study found that there are different approaches as to how social contacts execute their work with economical inclusion. Although they had different approaches in their work, the social contacts experienced a community by sharing their experiences and being able to learn from each other. The social contacts also experienced a high level of autonomy in their work, which apparently motivated the participants to continue working as social contacts. This study can contribute to the understanding of social contacts experiences working with economical inclusion. Furthermore, this study can contribute to the knowledge of how social contacts could recruit and preserve other well-functioning social contacts.