Bakgrunnen for at det kreves bruksordningsak for privat vei etter jordskifteloven § 3–8

Abstract

Oppgavens tema er bakgrunnen for at det kreves sak for jordskifteretten, et tema opprinnelig foreslått av domstoladministrasjonen ved tidligere jordskiftedommer Kristin Lande. En av hovedgrunnene til at forslaget ble fremmet er at det ikke finnes tidligere gjennomførte studier som spesifikt belyser temaet. Det er riktignok gjennomført en rekke studier som tar for seg ulike effekter av jordskifte, men det er ikke gjort studier hvor det belyses hvorfor sak er krevd. Det ligger stor nytteverdi for jordskifteretten å vite bakgrunnen for at det kreves sak, blant annet ettersom dette vil legge føringer for hvordan retten på best mulig måte kan tilnærme seg saken og dens parter. Oppgaven er videre avgrenset til å omhandle bruksordning for privat vei etter jordskifteloven (jskl.) § 3-8, og det er videre formulert følgende hoved- og underproblemstillinger: - Hva er bakgrunnen for at det kreves bruksordningsak for vei etter jskl. § 3-8? I. I hvilken grad har partene forsøkt å oppnå minnelig løsning før sak ble krevd? II. I hvilken grad har partene benyttet tredjeparter i forsøket på å nå minnelig løsning? III. Hva var den utløsende faktoren til at partene forkastet forsøket på å nå minnelig løsning? Studien er gjennomført ved bruk av kvalitativ metode, og empirien oppgaven bygger på er innhentet gjennom dokumentstudier og semistrukturerte intervjuer. Totalt består utvalget av ni saker fra syv ulike jordskifteretter, og partsantallet i sakene spenner fra tre til 32stk. Ettersom oppgaven tar sikte på å belyse hvorfor saken er krevd er intervjuene utelukkende gjennomført med rekvirent og/eller rekvirentens advokat. Hensynet bak dette valget er at det kun er rekvirenten selv som faktisk vet hvorfor han eller hun valgte å kreve sak. Bakgrunnen for at det kreves bruksordningsak for vei er særs sammensatt. Rekvirentens valg om å kreve sak vil være et resultat av en rekke ulike faktorer, og det vil således være tilnærmet umulig å gi en entydig konklusjon på hvorfor. På den bakgrunn er ikke studiens formål å gi en slik entydig konklusjon, men derimot belyse ulike forhold i størst mulig grad. Likevel har studien ført til flere interessante funn. Blant annet kommer det frem at konfliktnivået i utvalgets saker er særdeles høyere i sakene med et lavere antall parter. Etter hvert som partsantallet øker minsker konfliktnivået, og behovet for hjelp til formalisering av avtale og organisering av berørte parter blir i sakene med et høyere partsantall pekt på som den definitivt utløsende faktoren til at saken ble krevd. Det kommer også frem at det i sakene med et lavere antall parter er gjort betydelig mer omfattende forsøk på å oppnå minnelig løsning før saken ble krevd. Dette henger sammen med et større behov for nevnte hjelp til formalisering og organisering i sakene med et høyere partsantall. Det kommer også frem at det ikke er benyttet uavhengige tredjeparter i forøket på å nå minnelig løsning i noen av de undersøkte sakene.

The topic of the thesis is underlying reasons for demanding a case for the Norwegian land consolidation court, a topic originally recommended by the court administration by former land consolidation judge Kristin Lande. One of the main reasons why the proposal was put forward is that there are no previous studies that specifically shed light on the topic. It is true that a number of studies have been carried out that address different effects of land consolidation, but no studies have been conducted that shed light on why the case is demanded. It is of great value to the land consolidation court to know the underlying reasons for the case being demanded, as this among other things will provide guidelines for how the court can approach the case and its parties in the best possible way. The thesis is further delimited to use arrangement cases for private roads pursuant to the Land Consolidation Act section 3-8, and the following main and sub-problems have been formulated: - What are the underlying reasons for demanding a use arrangement case for private roads pursuant to the Land Consolidation Act section § 3-8? I. To what extent have the parties tried to reach an amicable settlement before a case was demanded? II. II. To what extent have the parties used third parties in the attempt to reach an amicable solution? III. III. What was the trigger for the parties to reject the attempt to reach an amicable solution? The study was carried out using a qualitative method, and the empirical evidence on which the thesis is based was obtained through document studies and semi-structured interviews. In total, the sample consists of nine cases from seven different land consolidation courts, and the number of parties in the cases ranges from three to 32. As the thesis aims to shed light on why the case is required, the interviews were conducted exclusively with the applicant and / or the applicant's lawyer. The consideration behind this choice is that only the requester himself actually knows why he or she chose to demand a case. The reason for requiring a use arrangement case for private roads is complex. The applicant's choice to pursue a case will be the result of a number of different factors, and it will thus be almost impossible to give a clear conclusion as to why. Against this background, the purpose of the study is not to give such an unambiguous conclusion, but instead to shed light on various matters to the greatest possible extent. Nevertheless, the study has led to several interesting findings. Among other things, it appears that the level of conflict in the examined cases is particularly higher in cases with a lower number of parties. As the number of parties increases, the level of conflict decreases, and the need for help to formalizing an agreement and organizing the affected parties is in cases with a higher number of parties pointed out as the definitive triggering factor for the case being required. It also appears that in the cases with a lower number of parties, significantly more extensive attempts have been made to reach an amicable solution before the case was demanded. This relates to a greater need for the aforementioned assistance for formalization and organization in cases with a higher number of parties. It also appears that no independent third parties have been used in the attempt to reach an amicable solution in any of the investigated cases.