Badebyen Bergen : en tilgjengelig sjøfront for badeløver

Abstract

Godt tilrettelagte sjøbadeplasser kan gjøre livet i byene våre bedre. Sjøbading er en lystbetont aktivitet som aktiviserer kroppen, skjerper hodet og styrker sosiale bånd. Bading kan også samle på tvers av bakgrunn og inntekt. Men til tross for de mange fordelene allment tilgjengelige badeplasser kan by på, er det overraskende lite tilrettelagt for sjøbading i havbyen Bergen.

Tilgangen til havet i de mer sentrale delene av Bergen er i dag stort sett forbeholdt private aktører og skipstrafikk. Ifølge Bergen kommune er bare 30% av sjøfronten tilgjengelig for fotgjengere. Mine undersøkelser viser også at de færreste av dagens 18 sjøbadeplasser i Bergen gir en reell tilgang til sjøen for badende, blant annet på grunn av uegnede stiger. En badeløve jeg snakket med oppsummerte det fint: «Bading i Bergen skjer ikke på grunn av utformingen, men på tross av den».

Denne oppgaven retter derfor søkelyset mot det urbane landskapet i møtet mellom hav og land, og ser nærmere på hvordan Bergens sentrale sjøfront kan bli mer tilgjengelig for byens badeløver. Som eksempel på hvordan Bergen kan bli mer badevennlig, presenteres forskjellige tiltak som kan implementeres på eksisterende badeplasser. Disse tiltakene er basert på behovene til tre forskjellige typer badeløver. Typene er utarbeidet etter badebefaringer, samtaler med nøkkelpersoner og funn fra relevant litteratur. Ved å sette de ulike brukernes behov i sentrum, foreslås en strategi og konkrete tiltak som sikrer at sjøbading i Bergen blir tilgjengelig for et større mangfold badeløver enn i dag.

Well-facilitated spots for outdoor swimming can make life in our cities better. Swimming in the sea is a pleasurable activity that energizes the body, sharpens the mind, and strengthens our social bonds. Swimming can also unite across differences in background and income. But despite the many benefits they can offer, publicly available spots for swimming in the sea seems to be a surprisingly low priority in the coastal city of Bergen.

Access to the sea in central Bergen is today largely reserved for private purposes or shipping and cruise traffic. According to Bergen municipality, only 30% of the seafront is available to pedestrians. My investigations also show that only a handful of the 18 existing sea swimming spots in Bergen facilitate real access to the sea for swimmers, partly due to unsuitable ladders. A swimmer I spoke to said:

«Swimming in Bergen doesn’t happen because of the design, but in spite of it».

This thesis therefore focuses on the urban landscape where the land meets the sea and takes a closer look at how Bergen’s central sea front can become more accessible to the city’s swimmers. To demonstrate how Bergen can become more swimmer-friendly, I suggest various measures that can be implemented at the existing swimming spots. These measures are based on the needs of three different types of swimmers. I have developed these swimmer types based on thorough research and interviews. By focusing on the needs of different swimmers, I propose a strategy and concrete measures that facilitates access to sea swimming for a greater diversity of swimmers in Bergen than today.