Virtual reality and public participation in evaluation of landscape planting design

Abstract

The use of digital visualization in public participation processes have been suggested as a way to overcome known barriers to participation in planning processes and public participation. While the latest developments with virtual reality headsets (VR) have been popularized since the mid 2010’s, its use in planning and amongst landscape architects remains low, even though its use has been thought to be advantageous within certain aspects. This study explores the viability of VR in public participation processes regarding evaluation of landscape designs by participants.

To evaluate the effects of VR in public participation processes, the study combines a case study site with a research experiment, comprising of a quantitative survey and a qualitative group interview. Here, the experiment utilized a control and experimental group to evaluate the effects of VR on landscape preferences. The study also explores changes in landscape preference when vegetation density change. The experiment was designed as to simulate a public meeting, as this is a traditional way to present a project in current public participation processes.

Results reveal that participants thought that VR was an effective tool for evaluating landscapes, where subjects particularly highlight that their experience was enjoyable and that the size and scale of the case study was better with VR than with traditional media. Feedback could also show that evaluation of compact spaces was better with the use of VR. However, participants also experienced technical problems and discomfort with the use of VR during the experiment.

Findings also show the participants had an overall preference for medium dense vegetation. While this was statistically significant for the study, previous studies warn that students and professionals with spatial competence, as was tested in this study, might score differently than the rest of the population. Results should therefore be assessed with care.

A recommendation from the study is that the use of VR in public participation would be beneficial in small-scale events where proposed designs have high spatial complexity and where understanding of size and scale of vegetation is crucial for participants.

Further studies should assess these findings by using a larger group of participants without spatial competence, and should address the use of VR in public participation for real projects.

Bruk av digital visualisering i offentlige medvirkningsprosesser har blitt foreslått som en måte å overvinne kjente barrierer for deltakelse i planprosesser og medvirkning. Mens den siste utviklingen av virtual reality briller (VR) har blitt populært siden midten av 2010-tallet, er bruken av VR i planlegging og blant landskapsarkitekter fortsatt lav, selv om bruken har vært antatt å være fordelaktig innenfor visse aspekter. Denne studien utforsker brukbarhenten til VR i medvirkningsprosesser angående evaluering av landskapsdesign blant deltakere.

For å evaluere effekten av VR i medvirkningsprosesser, kombinerer studien et casestudie med et forskningseksperiment, som består av en kvantitativ spørreundersøkelse og et kvalitativt gruppeintervju. Her bruker eksperimentet både kontroll- og eksperimentelle grupper for å evaluere effekten av VR for landskapspreferanser. Studien utforsker også endringer i landskapspreferanser når vegetasjonstetthet endres. Eksperimentet ble designet for å simulere et folkemøte, da dette er en tradisjonell måte å presentere et prosjekt på i vanlige medvirkningsprosesser.

Resultatene viser at deltakerne mente at VR var et effektivt verktøy for å evaluere landskap, der forsøkspersonene fremhevet spesielt at deres opplevelse var trivlig, og at opplevelsen av størrelse og skala ved casestudiet var bedre med VR enn med tradisjonelle medier. Enkelte tilbakemeldinger tydet også på at evaluering av kompakte rom var enklere med VR. Enkelte deltakere opplevde imidlertid også tekniske problemer og ubehag ved bruk av VR-briller under forsøket.

Forskningsfunnene viser også at deltakerne hadde en generell preferanse for middels tett vegetasjon. Selv om dette var statistisk signifikant for studien, advarer tidligere studier om at studenter og fagpersoner med romlig kompetanse, som ble testet i denne studien, kan skåre annerledes enn den resterende befolkningen. Resultatene bør derfor vurderes med forsiktighet.

En anbefaling fra studien er at bruk av VR i medvirkningsprosesser vil være gunstig i ved mindre arrangementer der foreslåtte designforslag har høy romlig kompleksitet, og der hvor forståelse av størrelse og skala av vegetasjon er avgjørende for deltakerne.

Videre studier bør vurdere disse funnene ved å bruke en større gruppe deltakere uten romlig kompetanse, og bør ta for seg bruken av VR i medvirkningsprosesser for reelle prosjekter.