Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSteinsholt, Kjell
dc.date.accessioned2022-04-05T12:54:08Z
dc.date.available2022-04-05T12:54:08Z
dc.date.issued1971
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2989970
dc.descriptionOpprinnelig ble mysosten laget av mysa fra kvitostystingen uten tilsetning av fløte. Omkring 1885 begynte visstnok Thor og Anne Håv på Rusthåga i Nord-Fron å sette fløte til mysa under inn- dampingen. Et tiår etter kom håndseparatoren i bruk på gårdene og setrene og ga en langt bedre renskumming enn den gamle oppfløtningsmetoden. Omtrent all fløten ble nå overført til mysosten, og kvitosten ble dermed et simplere produkt. Årsaken til at en fikk denne utviklingen var først og fremst at en feitere mysost viste seg å være en god handelsvare, Dessuten var det meget vanskelig å få en god kvalitet på kvitosten, og smørprisen var meget lav. Gudbrandsdalen ble senteret for utviklingen, noe som ikke var ren tilfeldighet. Det var her forholdsvis store gårder som hadde overskudd som skulle selges, i motsetning til i fjellbygdene hvor det var snaut med mat til innbyggerne selv.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleForelesninger om brunosten_US
dc.typeLectureen_US
dc.source.pagenumber53en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal