En evaluering av ung sjøørrets (Salmo trutta) vandringsdynamikk og overlevelse i seks sidebekker til Verdalsvassdraget ved hjelp av PIT-telemetri

Abstract

Menneskelige inngrep er en av de største truslene mot jordens fauna, og slike trusler har også medført at bestanden av sjøørret (Salmo trutta L.) i Norge er sterkt redusert sammenlignet med tidligere. Lakselus ansees som den største trusselen på nasjonalt nivå, men er i hovedsak konsentrert til områder med oppdrettsvirksomhet. En annen årsak til bestandsnedgangen av sjøørret skyldes habitatforringelser i vassdragene, der også mindre bekker er viktige for sjøørreten. I Verdalsvassdragets sidebekker har produksjonen av ung sjøørret blitt redusert med 80 % sammenlignet med tiden rundt 2. verdenskrig. Sjøørret danner ofte metapopulasjoner i slike forgrenede bekkesystemer som ved Verdalsvassdraget. For å sikre robuste populasjoner av sjøørret er det derfor viktig å hensynta og bevare funksjonen til de mindre bekkene slik at både tetthetsavhengige og tetthetsavhengige prosesser får utfolde seg naturlig og påvirke den unge sjøørretens populasjonsdynamikk og vandring.

Denne merke-gjenfangststudien bygger videre på to tidligere masterstudier, der seks sidebekker til Verdalselva er blitt studert. I perioden 2018-2020 har i alt 2124 ungfisk av sjøørret (60 – 195 mm) i aldersklassene 0+ og >0+ blitt PIT-merket i alle disse bekkene. Bekkene har blitt betraktet i metapopulasjonsperspektiv, med utgangspunkt i at populasjons- og vandringsdynamikken til den unge sjøørreten i bekkene har en underliggende source- og sinkdynamikk. Hensikten var å undersøke overlevelse og vandring mellom de tre bekkene med høye tettheter og antatt god habitatkvalitet (sourcebekker), og de tre bekkene med lave tettheter og antatt dårligere habitatkvalitet (sinkbekker), der fire av bekkene har hatt habitatforbedrende tiltak. For å detektere vandringsmønstrene har det blitt montert stasjonære PIT-antenner ved samtlige bekkers utløp, mens intern migrasjon har blitt detektert med bærbar PIT-skannerantenne, og ved PIT-skanning av fysiske gjenfangster under elfiske.

Det ble funnet en svak støtte for at tetthetsavhengig dødelighet var avgjørende i både source- og sinkbekkene, der overlevelsen sank med økende tettheter i begge systemer. En forskjell var at overlevelsen økte med fiskelengde i sourcebekkene, mens den sank med fiskelengden i sinkbekkene. Større fisks reduserte overlevelse i sinkbekkene kan indikere at sinkbekkene ikke har tilstrekkelig habitattilbud eller ressurser etter hvert som fisken vokser til. Dette antyder at den tetthetsavhengige konkurransen i sinkbekkene, antagelig i større grad blir påvirket av ytre abiotiske og biotiske faktorer. Vandringsanalysene i denne studien ble usikre, men det ble funnet at sourcebekkene hadde en større utvandringssannsynlighet enn i sinkbekkene, mens sannsynligheten for internvandring og tilbakevandring var størst i sinkbekkene.

Det ble observert at minimum 2,8 % av all PIT-merket fisk (59 PIT-merkede individer fordelt på 60 vandringer) hadde vandret mellom bekker. Av 30 mulige vandringskombinasjoner mellom bekkene, ble det observert 19 vandringskombinasjoner (63,3 %). Samtlige av sourcebekkene hadde en betydelig større utvandringsandel enn sinkbekkene. Med ett unntak, ble det funnet at utvandringen sourcebekkene var større enn antall innvandrende individer. Den ene sourcebekken som mottok flere innvandrende individer enn den sendte ut, kan trolig forklares med avstanden (254 meter) til en nærliggende sourcebekk, som var den korteste avstanden målt for individer som byttet bekk. Det ble observert at sannsynligheten for oppvandring til source- og sinkbekkene ved bekkebytter sank med vandringsavstanden mellom bekkene, der den gjennomsnittlige vandringsdistansen var på 2550 meter. Oppvandringssannsynligheten til sinkbekkene var større enn til sourcebekkene.

Funnene i denne studien indikerer en svak støtte for at tetthetsavhengig overlevelse er av betydning i de seks merkebekkene, både i source- og sinkbekkene. Funnene viser også at det foregår vandring mellom bekker, der flere individer utvandrer fra de mer produktive sourcebekkene til de mindre produktive sinkbekkene. Trolig er vandringen mellom bekkene underestimert, så behovet for ytterligere forskning trengs for å belyse source- og sinkmekanismene som er lagt til grunn for studien.