Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHaugen, Martin
dc.date.accessioned2015-08-07T11:36:19Z
dc.date.available2015-08-07T11:36:19Z
dc.date.copyright2015
dc.date.issued2015-08-07
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/295610
dc.description.abstractMeteorologisk institutt (MET) bruker fortsatt observatører for visuelle observasjoner på flere værstasjoner rundt om i landet. I fremtiden vil det bli nødvendig å automatisere denne prosessen, men det har vist seg spesielt vanskelig å automatisere parameteren nedbørstype. Til dette blir såkalte Present Weather Sensors (PWSs) brukt. Nederland og flere andre land har allerede gjort vurderinger av forskjellige PWSs, og bruker i dag PWSs istedenfor observatører på sine stasjoner, tilpasset deres klima. Formålet med denne oppgaven har vært å utføre en lignende vurdering av sensorer her i Norge, basert på metoder fra andre lands tidligere forskning. På Haukeliseter testfelt i Vinje har MET stående seks PWSs som ønskes analysert i vinterstid. Dette er Vaisala PWD22, Vaisala PWD21, Campbell PWS100, Ott Parsivel, og to Thies LPM. En Thies LPM er plassert på utsiden av et DFIR vindskjold, mens den andre er plassert på innsiden Vurderingen av sensorene er basert på en sammenligning av minuttmålte nedbørtypedata for vintermånedene i perioden desember 2012- april 2015, hvor Vaisala PWD22 har fungert som referanse. Timemålte data fra et seks dagers manuelt opphold på Haukeliseter testfelt, og bildedata er brukt som tilleggsinformasjon. Andre parametere som er valgt ut for analyse har vært sensorstatuser, nedbørintensiteter, siktkoder, temperatur og vindhastighet. Disse parameterne er blitt brukt som supplement for analyse av spesielle værsituasjoner. Resultatene er presentert og analysert som kontingenstabeller med tilhørende scoreverdier (POD, FAR, CSI og HSS) for fem ulike nedbørsgrupper. Fra resultatene kan det konkluderes med følgende: Ott Parsivel har de dårligste scoreverdiene av alle sensorene. Sensoren registrerer ofte ‘ingen nedbør’ selv om både observatør, bildedata og de fem andre sensorene varsler ulike nedbørstyper, hovedsakelig snø. Campbell PWS100 har de beste scoreverdiene for regn, har god scoreverdi for nedbørsdeteksjon, men har litt større problemer med snødeteksjon. Dette skyldes at sensoren veldig ofte registrerer kornsnø der Vaisala registrerer snø. Campbell har også en tendens til å melde ‘ingen nedbør’ og ‘ukjent nedbør’ selv om andre instrumenter og bildedata viser snø. Vaisala PWD21 har veldig gode scoreverdier for nedbør og snødeteksjon for alle typer situasjoner, noe som kan forventes av en eldre versjon av Vaisala PWD22. Thies LPM på innsiden av DFIR vindskjold har litt bedre scoreverdier enn Thies LPM på utsiden av vindskjold. Forskjellen er likevel ikke stor nok til at det kan bekreftes at vindskjoldbeskyttelse har innvirkning på resultatene. Begge Thies LPM-sensorene registrerer flere hendelser av små nedbørspartikler sammenlignet med de andre sensorene, noe som stemmer overens med resultater fra Haij og Wauben (2010). Da kun en sensor er brukt som referanse, kan det likevel ikke bekreftes at disse registreringene faktisk stemmer. Ingen av sensorene har gode scoreverdier for nedbør i frossen form eller for iskorn, kornsnø og snøstjerner. ABSTRACT The Norwegian Meteorological Institute (MET) still uses human observers for ‘present weather’ observations at several measurement sites around the country. In the longterm, it would be necessary to automate this process. It has however been proven difficult to automate the parameter ‘type of precipitation’. Present Weather Sensors (PWSs) are the automatic alternative. Several countries, including the Netherlands, have already conducted several trials of different PWSs, and are today using PWSs adapted to their climate. The purpose of this thesis has been to conduct a similar assessment of PWSs in Norway. MET have six PWSs placed at Haukeliseter in Vinje, which they want evaluated. These sensors are the Vaisala PWD22, Vaisala PWD21, Campbell PWS100, Ott Parsivel and two separate Thies LPMs. The two Thies LPM sensors are located on the outside and inside of a DFIR windshield. The assessment of the sensors is based on a comparison of minutely ‘type of precipitation’ data, where Vaisala PWD22 was chosen as a reference. Manually collected hourly data from six days at Haukeliseter, and pictures from METs databases, were used as additional information. Other parameters that were selected for analysis include operational status of sensors, precipitation intensity, visibility, temperature and wind velocity. These parameters were used as an analytical supplement for special situations. The results are presented and analyzed as contingency tables with accompanying verification scores (POD. FAR, CSI and HSS) for five different precipitation groups. Based on the results, the following conclusions were made: Ott Parsivel had the poorest verification scores of all the sensors. The sensor have the tendency too measure 'no precipitation', even though observer, pictures and other sensors are in agreement that other precipitation types are present. Of all the sensors, Campbell PWS100 had the highest verification scores for rain, and generally good scores for detection of precipitation. However, when detecting solid precipitation it had some struggles with detection of snow. The sensor often measures snow grains instead. Campbell PWS100 has some tendency to measure 'no precipitation' or 'unidentified precipitation', despite other sensors and pictures showing snow. Vaisala PWD21 has the highest scores for detection of precipitation, and for detection of snow, which is to be expected from an older version of the Vaisala PWD22. The Thies LPM mounted in the interior of the DFIR windshield had slightly better scores than the identical sensor mounted on the exterior. However, the differences appear small, which makes it difficult to say if the windshield has any positive impact (on the results). Both sensors show a higher rate of detection of smaller precipitation particles compared to the other sensors, which is consistent with the results obtained by Haij and Wauben (2010). Still, with only a sensor as reference, it cannot be confirmed that these measurements are correct. None of the sensors shows adequate scores for frozen precipitation, or detection of ice pellets, snow grains or ice crystals.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectPresent Weather Sensorsnb_NO
dc.subjectPWSnb_NO
dc.subjectKontingenstabellernb_NO
dc.subjectPODnb_NO
dc.subjectFARnb_NO
dc.subjectCSInb_NO
dc.subjectHSSnb_NO
dc.titleVurdering av meteorologiske Present Weather Sensors fra Haukeliseter testfeltnb_NO
dc.title.alternativeAn assesment of meteorological Present Weather Sensors from Haukeliseter field sitenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400::Geosciences: 450::Meteorology: 453nb_NO
dc.source.pagenumber82nb_NO
dc.description.localcodeM-MFnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel