Beboernes møteplass på taket : med urbant landbruk som sosialt tilbud

Abstract

Det er mange utfordringer i dagens samfunn knyttet til klimaendringer og befolkningsvekst. En av disse utfordringene vil være fortetting som følge av at det bygges mer kompakt. Dette fører til trangere boliger og begrenset tilgang til private grøntområder. Det å bo tettere på hverandre betyr nødvendigvis ikke at man får et bedre forhold til naboene. I boken Soft city trekker David Sim linjer mellom depresjon og ensomhet, og det å bo tett og i små boliger. Ifølge boken har det ført til en slags epidemi der folk bruker mesteparten av tiden sin på å sitte innendørs eller i bilene sine. Å skape gode uteoppholdsplasser i nærmiljøet som oppfordrer til sosial samhandling er derfor viktigere enn noen gang.

I denne masteroppgaven ser jeg på mulighetene for å skape en samlet oppholdssone på taket som kan være inkluderende og tilgjengelig for alle beboerne av et stort boligkompleks tiltenkt Økern sentrum i Oslo. Et løsningsforslag på en samlet oppholdssone er gjort ved å koble sammen de små private takflatene til fire store flater, med god tilgjengelighet og forbindelser mellom flatene (figur 01). Det blir tilrettelagt for møteplasser gjennom urbant landbruk, roligere oppholdssoner for rekreasjon, romdannende vegetasjon og mer avgrensede områder for å trekke seg tilbake.

Gjennom oppgaven har den sosiale dimensjonen av bærekraftig utvikling blitt vektlagt. Dette har bidratt til å øke min forståelse av hvilke behov beboere av store boligkompleks har. Med løsningsforslaget i denne oppgaven håper jeg å bidra med et innspill i diskusjonen om bygningsform når det skal tilrettelegges for opphold på tak av store boligkompleks i byer. Innspillet legger vekt på beboernes behov for nærhet til mer private aktivitetstilbud, rekreasjon og sosiale, grønne møteplasser.

There are many challenges related to climate change and population growth in today’s society. One of these challenges is housing densification as a result of compact construction in urban areas. It leads to more cramped living conditions and limited access to private green areas. Living in close proximity to each other does not necessarily equate a better relationship with your neighbors. In the book «Soft city», David Sim draws connections between depression and loneliness with living cramped. According to the book, living in closer quarters has led to an epidemic of sorts, where people spend most of their time sitting indoors or even in their cars. Creating attractive outdoor environments in the local area that encourage social interaction is therefore more important than ever. In this master’s thesis, I look at the possibility of creating a well connected and accessible outdoor environment on the rooftop of a big housing complex envisioned for Økern center in Oslo. I have made a proposal that connects several small, private roof surfaces into four bigger ones that are accessible, connected and easily navigated between (figur 01). The proposal includes several areas with varying functions; a section for urban agriculture intended as a meeting place; quiet zones for recreation, spatial vegetation, and areas that are more private where inhabitants can retreat to for relaxation. The social dimension of sustainable development has been emphasized throughout the thesis,. This has increased my understanding of the needs of residents of large housing complexes. With the proposal in this thesis, I hope to contribute to the discussion about construction design of large housing complexes when fascilitating recreational use of the rooftops. The proposal emphasizes the residents’ need for proximity to areas of recreation, social meeting places, aesthetics and private areas for relaxation.