Geografisk profilering som metode ved etterforskning av norsk seriekriminalitet

Abstract

Denne oppgaven belyser hvordan norsk politi kan utnytte geografiske informasjonssystemer (GIS) som verktøy for å systematisere informasjon og identifisere eventuelle mønster og trender ved etterforskning av seriekriminalitet i Norge. Oppgaven gir konkrete eksempler på hvordan geografisk gjerningsmann-profilering og ulike metoder for romlig statistikk kan gi positiv effekt i form av økt situasjonsforståelse og mer effektiv ressursplanlegging.

Lommemann-saken benyttes som en gjennomgående case, hvor bakgrunn for dette valget ligger i sakens omfang, serielle karakter og tilgjengelig informasjon. Oppgaven drøfter ulike metoder som er benyttet i arbeidet med den geografiske profilen, med fokus på potensielle effekter knyttet til bruk av GIS i etterforskningsarbeidet. Med utgangspunkt i dette konkluderes oppgaven med forslag til hva som kreves for effektivt å kunne ta i bruk geografisk profilering som etterforskningsmetode og en helhetlig implementering av GIS i politiet generelt.

Oppgaven peker også på hvilken rolle GIS-baserte resultater og produkter kan spille både som beslutningsstøtte internt i politiet, del av et bevismateriale og ikke minst informasjon til publikum.