Ombruk av betongelementer : analyse av marked, barrierer, muligheter og potensiale for klimagassreduksjon ved ombruk av hulldekker fra Regjeringskvartalet

Abstract

Bygg- og anleggsbransjen bidrar med omtrent en fjerdedel av alt avfallet som produseres i Norge, med 3,2 av 12,22 millioner tonn i 2019 (SSB, u.å.-b). Hulldekkelementer av betong er en tung bygningskomponent som er mye brukt i byggeprosjekter i Norge. Dermed er det også høye tall tilknyttet klimagassutslipp og avfallsmengder ved produksjon og avhending av elementene. Oppgaven har til formål å undersøke eksisterende barrierer og muligheter for ombrukskomponenter innenfor dagens rammer, samt mulige tiltak for å øke graden av ombruk i framtiden. Samtidig vurderes markedspotensialet for ombrukshulldekker. Det utføres også en miljøanalyse for å vurdere i hvilken grad ombruk av hulldekker kan medføre klimagassreduksjon, med ombrukshulldekker fra Regjeringskvartalet som studieobjekt.

Resultatene i oppgaven viser at økonomi er den største barrieren for ombruk av bygningskomponenter i dag. Usikkerhet grunnet mange ukjente faktorer, og et lite tilpasset regelverk er også store barrierer for ombruk som ble funnet. Samtidig er markedet for ombrukskomponenter lite utviklet, og det mangler incentiver for å satse på ombruk i større grad. Erfaringene med ombruksvirksomhet i Regjeringskvartalet forventes å ha viktig overføringsverdi til andre prosjekter som ønsker å benytte seg av ombrukshulldekker. Det blir foreslått flere tiltak for å øke graden av ombruk, blant annet økonomiske støtteordninger, økt fokus på design for demontering, leasing av elementer og endringer i regelverket. I tillegg forventes det at høye miljøambisjoner hos de største aktørene vil ha en positiv effekt på ombruksgraden grunnet høy klimagevinst. Miljøanalysen viser at ombrukshulldekker vil ha et vesentlig lavere klimagassutslipp enn nye hulldekker uansett valg av form for avhending. Faktisk kan ombrukshulldekkene transporteres en ekstra avstand på nesten 1100 km før de oppnår like høyt klimagassutslipp som systemene for nye hulldekker, gitt forutsetningene i oppgaven. Bruk av knust betong som fyllmasse i vei vil ha lavere klimagassutslipp enn deponering når betongen kan brukes som substitusjon for pukk, men resultatet vil være svært avhengig av transportavstand.

Siden økonomi ofte er førende for prosjektbeslutninger, anbefales det å videre undersøke hvor de økonomiske utfordringene er størst, og hvilke økonomiske variabler som er viktigst i prosjekter med tilknytning til ombrukskomponenter.

The construction industry produces about a quarter of all the waste produced in Norway, with 3.2 out of 12.22 million tons in 2019 (SSB, u.å.-b). Concrete hollow-core slabs are heavy building components that are widely used in construction projects in Norway. Thus, their production and disposal have high numbers associated with greenhouse gas emissions and waste volumes. The thesis´ purpose is to investigate existing barriers and opportunities for the reuse of building components within the current framework, as well as possible measures to increase the amount of reused building components in the future. At the same time, the market potential for reused hollow-core slabs is assessed. An environmental analysis is also carried out to assess the reused hollow-core slabs´ potential for greenhouse gas emissions reduction in projects, using the hollow-core slabs from Regjeringskvartalet as a study object.