Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGalland, Daniel
dc.contributor.advisorNæss, Petter
dc.contributor.authorDjønne, Ådne Coldevin
dc.contributor.authorNoer, Tale Desserud
dc.coverage.spatialNorwayen_US
dc.date.accessioned2021-01-03T17:22:20Z
dc.date.available2021-01-03T17:22:20Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2721202
dc.description.abstractFellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 er et statlig infrastrukturprosjekt som vil knytte Ringeriksregionen tettere til Oslo og senke reisetiden til Bergensbanen. Når staten overtar som planmyndighet er den nødt til å koordinere sine statlige interesser som følge av at innsigelsesinstituttet faller bort, og konflikter mellom ulike statlige forvaltningsorganer kommer til syne. Ved å ta utgangspunkt i denne casen har vi gått inn i hvordan kunnskap har blitt brukt i argumentasjonen for reguleringsplanen. Vi stiller spørsmål om hvorvidt noe kunnskap har blitt neglisjert fra kunnskapsgrunnlaget, og om det norske plansystemet fungerer som en institusjonell ramme som prioriterer enkelte interesser over andre. Gjennom en strategisk relasjonell tilnærming har vi undersøkt staten som en sosial relasjon fremfor som et subjekt i seg selv. Ved å benytte denne tilnærmingen har vi kategorisert statlige aktører som hegemoniske og mot-hegemoniske i relasjon til hvilke interesser de har fremmet i planprosessen. De hegemoniske aktørene vil handle strategisk for å opprettholde en institusjonell ramme som fortsetter å ivareta deres interesser. Det kommer tydelig fram at de største konfliktene er mellom vekstinteressene og miljø- og verneinteressene. De mot-hegemoniske aktørene stiller seg kritiske til deler av utbyggingen, men er sjelden kritiske til utbyggingen i seg selv. Den institusjonelle rammens dimensjoner fremmer interesser knyttet til utvikling og vekst, samtidig som at fellesprosjektet argumenteres for på bakgrunn av dets bærekraftighet. Dette har medført at enkelte typer kunnskap som strider med planens formål kan ha blitt neglisjert i plangrunnlaget. Konsekvensene av å neglisjere kunnskap om virkningene av tiltak er at grunnlaget planen er vedtatt på, muligens er mindre nyansert enn det burde vært. Konsekvensene dette fører til er også delvis i strid med føringene staten har utarbeidet for regional og kommunal planlegging.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectStatlige reguleringsplaneren_US
dc.subjectZoning plansen_US
dc.titleMulige konsekvenser av selektiv kunnskapsbruk i statlig samferdselsplanlegging : en strategisk relasjonell tilnærming til Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16en_US
dc.title.alternativePossible consequences of selective use of knowledge in central government planning : a strategic relational approach to Fellesprosjektet Ringeriksbanen and E16en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionsubmittedVersionen_US
dc.description.localcodeM-BYREGen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal