Mulige konsekvenser av selektiv kunnskapsbruk i statlig samferdselsplanlegging : en strategisk relasjonell tilnærming til Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16
Master thesis
Submitted version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2721202Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master’s theses (LandSam) [1034]
Sammendrag
Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 er et statlig infrastrukturprosjekt som vil knytte Ringeriksregionen tettere til Oslo og senke reisetiden til Bergensbanen. Når staten overtar som planmyndighet er den nødt til å koordinere sine statlige interesser som følge av at innsigelsesinstituttet faller bort, og konflikter mellom ulike statlige forvaltningsorganer kommer til syne.
Ved å ta utgangspunkt i denne casen har vi gått inn i hvordan kunnskap har blitt brukt i argumentasjonen for reguleringsplanen. Vi stiller spørsmål om hvorvidt noe kunnskap har blitt neglisjert fra kunnskapsgrunnlaget, og om det norske plansystemet fungerer som en institusjonell ramme som prioriterer enkelte interesser over andre.
Gjennom en strategisk relasjonell tilnærming har vi undersøkt staten som en sosial relasjon fremfor som et subjekt i seg selv. Ved å benytte denne tilnærmingen har vi kategorisert statlige aktører som hegemoniske og mot-hegemoniske i relasjon til hvilke interesser de har fremmet i planprosessen. De hegemoniske aktørene vil handle strategisk for å opprettholde en institusjonell ramme som fortsetter å ivareta deres interesser. Det kommer tydelig fram at de største konfliktene er mellom vekstinteressene og miljø- og verneinteressene. De mot-hegemoniske aktørene stiller seg kritiske til deler av utbyggingen, men er sjelden kritiske til utbyggingen i seg selv. Den institusjonelle rammens dimensjoner fremmer interesser knyttet til utvikling og vekst, samtidig som at fellesprosjektet argumenteres for på bakgrunn av dets bærekraftighet. Dette har medført at enkelte typer kunnskap som strider med planens formål kan ha blitt neglisjert i plangrunnlaget. Konsekvensene av å neglisjere kunnskap om virkningene av tiltak er at grunnlaget planen er vedtatt på, muligens er mindre nyansert enn det burde vært. Konsekvensene dette fører til er også delvis i strid med føringene staten har utarbeidet for regional og kommunal planlegging.