Livskvalitet hos jegere i Norge : en tverrsnittstudie

Abstract

Hensikt og bakgrunn: Denne studien har som formål å undersøke hvordan jegere i Norge vurderer sin egen livskvalitet, hvordan sammenhengen er mellom livskvalitet og demografiske og jaktrelaterte faktorer, helsefaktorer og sosial støtte. Til slutt ses det på om jegeres livskvalitet er avhengig av om de har hatt mulighet til å jakte det siste året. Jakt i Norge er en høstingsbasert tradisjon med tradisjoner som går langt tilbake i tid. Det er over 500 000 registrerte jegere i Norge og i jaktåret 2018/2019 var det blant disse 139 500 aktive jegere, altså jegere på jakt. Livskvalitet kan være et mål på retningen samfunnet utvikler seg i og også et mål for menneskers helse og trivsel. Jegere jakter ofte med venner og det sosiale aspektet er viktig hvor sosial støtte kan sies å være en psykososial ressurs. Mangel på forskningsstudier om livskvalitet hos norske jegere gjør det relevant å gjøre en kartleggingsstudie. Dette har relevans til folkehelsen da livskvaliteten blant befolkningen er en viktig kunnskap for å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet.

Metode: Denne oppgaven er en tverrsnittstudie, som bruker et nettbasert spørreskjema for å samle inn data. Spørreskjema er utarbeidet ved bruk av måleinstrumentene minimumsliste for måling av subjektiv livskvalitet, samt måleinstrumenter for sosial støtte og hvor knyttet en er til naturen. Videre stilles det demografiske, jaktrelaterte spørsmål og andre faktorer for helse. Analyser som er gjennomført er deskriptive, Spearmans korrelasjonskoeffisienter og logistisk regresjon.

Resultater og konklusjon: To tredjedeler av jegerne i denne undersøkelsen skårer høyt på livskvalitetsmålene fornøydhet med livet og opplevd meningsfullhet. Vi så at høy skåre på fornøydhet med økonomi, fysisk og psykisk helse samt sosial støtte ga høyere odds for å skåre høyt på begge livskvalitetsmålene. Hvor sosial støtte har den største oddsen blant disse. Sivilstatus skiller seg ut fra lignende forskning, ved at gifte/registrerte partnere og samboere har lavere odds for å skåre høyt på livskvalitetsmålene enn enslige. Hvor knyttet en er til naturen og hønsefugljegere kontra hjortejegere har økt odds for å skåre høyt på livskvalitetsmålet hvor fornøyd en er i livet. Jegerne skårer sin livskvalitet betydelig lavere om de hypotetisk sett ikke har fått jaktet det siste året, som kan antyde at jaktaktiviteten påvirker livskvaliteten til norske jegere.

Purpose and background: The purpose of this study is to investigate how hunters in Norway assess their own quality of life, how the relationship is between quality of life and demographic and hunting-related factors, health factors and social support. Finally, it is considered whether hunters quality of life depends on whether they have been able to hunt for the past year. Hunting in Norway is a harvest-based tradition with traditions that go far back in time. There are over 500,000 registered hunters in Norway and in the hunting season 2018/2019 there were among these 139,500 active hunters, ie hunters on the hunt. Quality of life can be a measure of the direction in which society is developing and also a measure of human health and well-being. Hunters often hunt with friends and the social aspect is important where social support can be said to be a psychosocial resource. A lack of research studies on the quality of life of Norwegian hunters makes it relevant to do a survey study. This is of relevance to public health as the quality of life among the population is an important knowledge for integrating mental health into public health work. Method: This assignment is a cross-sectional study, which uses a web-based questionnaire to collect data. A questionnaire has been prepared using the measuring instruments minimum list for measuring subjective quality of life, as well as measuring instruments for social support and how connected one is to nature. Furthermore, demographic, hunting-related questions and other health factors are asked. Analyzes performed are descriptive, Spearman's correlation coefficients and logistic regression. Results and conclusion: Two-thirds of hunters in this survey score high on the quality of life goals, satisfaction with life and perceived meaningfulness. We saw that high scores on satisfaction with finances, physical and mental health as well as social support gave higher odds to score high on both of the quality of life goals. Where social support has the greatest odds among them. Marital status stands out from similar research in that married/registered partners and cohabitants have lower odds of scoring high on quality of life goals than single people. How related one is to nature and Galliformes hunters versus deer hunters have increased odds of scoring high on the quality of life goal of how happy one is in life. Hunters score their quality of life significantly lower if they hypothetically have not been able to hunt in the last year, which may indicate that hunting activity affects the quality of life of Norwegian hunters.