Lekkasjedeteksjon med inline-metoder

Abstract

Denne oppgaven har som hensikt å beskrive ulike former for inline lekkasjeteknologi, med spesielt fokus på inline-produktene SmartBall og Sahara. Inline lekkasjeteknologi er metoder hvor lekkasjesøksinstrumentet føres inn i ledningen under inspeksjonen. Bakgrunn for oppgaven er Oslo kommune Vann- og avløpsetatens (VAVs) testing av SmartBall og Sahara på Sørkedalsledningen i Oslo. Testene ble gjennomført i november 2018, i samarbeid med selskapet Xylem Inc., som eier produktene SmartBall og Sahara. Disse testene ble gjennomført uten større problemer, og anses som vellykkede. SmartBall undersøkte 6 474 meter med ledning, og fant 16 mistenkte lekkasjer, hvorav 2 har blitt verifisert av VAV. Sahara ble sendt 200 meter inn i ledningen før man trakk den tilbake. Sahara fant 1 lekkasje. Testingen av metodene, samt resultatene fra testene, er beskrevet i denne oppgaven, og brukes som bakgrunn for en vurdering av fordeler og ulemper ved metodene. Metodene sammenlignes videre med andre inline-metoder, og med mer tradisjonelle former for lekkasjesøk, som lydloggere, geofoner osv. Inline-metodene som beskrives i oppgaven er Sahara, SmartBall, PipeGuard/Daisy, Pipe-Inspector og PipeMic. Oppgaven beskriver også et konkret ledningsstrekk i Oslo, og undersøker om en inspeksjon med SmartBall vil være mulig å gjennomføre på dette ledningsstrekket. Eksempelet belyser utfordringene knyttet til en inspeksjon med SmartBall, spesielt knyttet til faren for å miste instrumentet inne i ledningen. I ledningen som er beskrevet i denne oppgaven, ble risikoen for å miste instrumentet ansett som for stor. Eksempelet belyser også andre problemer som kan dukke opp ved bruk av inline-metoder, som få egnede innføringspunkter, eller spjeldventiler som er vanskelig å passere. Oppgaven konkluderer med at inline-metoder åpner for muligheten til å gjennomføre inspeksjoner på strekk som tidligere har vært vanskelige å inspisere. Metoden krever mer planlegging enn tradisjonelle metoder, og kan være mer tidkrevende enn andre metoder. Problemstillinger knyttet til forsyningssikkerhet under inspeksjonen må vurderes av VAV, og kan være en utfordring ved metoden. Til gjengjeld kan metoden inspisere lengre ledningsstrekk under en enkelt inspeksjon, og kan oppdage små lekkasjer som er vanskelig å detektere med tradisjonelle metoder. Metoden er mindre sårbar for store ledningsdiametere og lydsvake ledningsmaterialer, og kan dermed oppdage lekkasjer på ledninger hvor lydloggere o.l ikke har klart å finne lekkasjer. Inline-metoder kan dermed være et viktig hjelpemiddel for VAV, men hvor utbredt metoden blir avhenger av ledningsnettets egnethet, samt hvordan man bygger ut ledningsnettet videre. Vedlagt ligger også 3 rapporter som gir en kort innføring i forskjellige lekkasjesøksmetoder, med fordeler og ulemper ved de forskjellige metodene.

The purpose of this assignment is to describe different types of inline leak detection technology, mainly focusing on SmartBall and Sahara. Inline leak detection technology are methods of leak detection where the leak detection tool is inserted into the water pipe. The basis of this paper is the demonstrations of SmartBall and Sahara that were conducted by the Water and Sewage department of Oslo (VAV). The demonstration was conducted in November 2018, in collaboration with the company Xylem Inc., who own the SmartBall and Sahara technologies. The demonstration was conducted without major hang ups and were considered a success. SmartBall inspected 6 474 meters of the pipeline and located 16 possible leakages. 2 of these have been verified by VAV. Sahara travelled 200 meters inside the pipe and located 1 leakage that was confirmed on site. The demonstration of SmartBall and Sahara, along with the results of the demonstration, are described in this paper. This is used as a basis for a discussion of the pros and cons of the technology, and a comparison of inline and traditional leak detection technologies. SmartBall and Sahara are also compared to other inline technology, namely PipeGuard/Daisy, PipeInspector and PipeMic. The paper considers a pipeline in Oslo for a possible SmartBall inspection. The task highlights challenges related to a SmartBall inspection, especially considering the possibility of the instrument being lost in the pipe. In the example in this paper, the possibility of this happening was considered too high for an inspection to take place. The example highlights other challenges with the technology as well, such as a lack of insertion points, or too many butterfly valves (of which SmartBall cannot pass). The conclusion of the paper is that inline leak detection technologies creates new possibilities for the inspection of pipelines that have been considered too difficult to inspect with traditional methods of leak detection. The method might be more time-demanding than traditional methods and requires more planning. In return, inline leak detection technology has the capacity to inspect long stretches of a pipeline during a single trial and can detect small leaks that are difficult to find with traditional methods of leak detection. Inline leak detection methods work well with large diameter pipelines, and materials that do not carry sound well. Because of this, inline leak detection technologies may become an important tool for the municipality, but the applicability of the method depends on the accessibility of the existing pipelines, and whether the municipality considers this kind of technology when building new pipelines. There are 3 reports attached to the main documents. These reports give a description of different kinds of leak detection technologies, and a brief summary of the pros and cons of the technology.