Prestasjonspress og sammenheng med depressive plager, risikofylt alkoholbruk og cannabisbruk blant ungdom i Bydel Nordstrand : en tverrsnittstudie basert på Ung i Oslo 2018

Abstract

Bakgrunn og Hensikt: Mange unge opplever store krav og forventninger til prestasjoner i hverdagen, relatert til både skole, idrett, kropp og sosiale medier. Det er behov for ytterligere kunnskap om hvordan dette presset kan ha sammenheng med livsstil og negative helseutfall. Hensikten med denne studien var å undersøke om prestasjonspress har sammenheng med depressive plager, risikofylt alkoholbruk og cannabisbruk blant ungdom i Bydel Nordstrand, og hvorvidt demografiske forhold som kjønn, klassetrinn (alder), sosioøkonomisk status og foreldrenes landbakgrunn påvirker denne sammenhengen. Det var også et mål å undersøke hvilken betydning relasjoner til foreldre og venner har på sammenhengen mellom press og depressive plager, risikofylt alkoholbruk og cannabisbruk. Metode: Denne studien er en tverrsnittstudie basert på datamateriale fra ungdomsundersøkelsen Ung i Oslo 2018. Studieutvalget besto av 1048 gutter og 1203 jenter fra offentlig og private ungdomsskoler og videregående skoler i Bydel Nordstrand. Både deskriptiv statistikk med kji-kvadrattest og variansanalyse, samt logistisk regresjonsanalyse ble benyttet for å besvare forskningsspørsmålene. Resultater: Det var en signifikant sammenheng mellom press og depressive plager for begge kjønn. Opplevelse av press hadde derimot ulik sammenheng med rusmiddelbruk for gutter og jenter. Jenter som opplevde høyt nivå av press hadde signifikant høyere odds for risikofylt alkoholbruk og cannabisbruk, sammenlignet med jenter med lavt til middels nivå av press. For guttene var det derimot ingen signifikant forskjell. Forekomsten av depressive plager, risikofylt alkoholbruk og cannabisbruk økte med alder. Likevel indikerer studiens funn at ungdom i ungdomsskolen er en spesielt utsatt gruppe når det gjelder prestasjonspress og sammenheng med rusmiddelbruk. Sterke relasjoner til foreldre og venner så ut til å kompensere noe av effekten av press på depressive plager. Det hadde derimot ingen kompenserende effekt på sammenhengen mellom press og risikofylt alkoholbruk og cannabisbruk for jenter. Konklusjon: Totaliteten av de krav og forventninger ungdom møter i hverdagen om å prestere på ulike områder, kan medføre negativt stress, som utgjør en potensiell helserisiko. Høyt prestasjonspress, spesielt blant jentene i Bydel Nordstrand, ser ut til å utgjøre en helserisiko på flere områder. En viktig del av folkehelsearbeidet kan være å iverksette helsefremmende tiltak på flere nivåer samtidig. Både ved å styrke ungdoms opplevelse av mestring, utjevne sosiale forskjeller og gjennom bevisstgjøring relatert til hvilke sosiale prosesser som gjør at enkelte er mer utsatt enn andre. Dette kan bidra til bedre psykisk helse blant ungdom, samt forebygge rusmiddelbruk.

Background and aim: Several adolescents experience great demands and expectations in achievements at different areas such as school, sports, body image and social media. We need more knowledge concerning how this pressure can be associated to lifestyle and negative health outcomes. This study aimed to examine whether achievement pressure is associated with depressive symptoms, hazardous consumption of alcohol and cannabis use among adolescents in district Nordstrand. Moreover, whether demographic factors such as gender, grades (age), socioeconomic status and parent’s country background affect this association. Also, the aim was to examine whether the impact of relations to parents and friends, is associated with pressure and depressive symptoms, hazardous consumption of alcohol and cannabis use. Method: The present study is a cross-sectional study based on data from Young in Oslo 2018. The study sample consisted a total of 1048 boys and 1203 girls, from public and private secondary schools, and high schools in district Nordstrand. Both descriptive statistics with chi-square test and variance analysis, as well as logistic regression models, was used to examine the research questions. Results: There was a significant association between pressure and depressive symptoms, for both sexes. Nevertheless, the experience of pressure in association with substance use, differed with girls and boys. Those girls who experienced high levels of pressure, had significantly higher odds of hazardous consumption of alcohol and cannabis use, compared to those girls who had low to medium levels of pressure. However, there was no significant difference for boys. The prevalence of depressive symptoms, hazardous consumption of alcohol and cannabis use increased with age. Nevertheless, findings indicate that adolescents in secondary school is a vulnerable group regarding pressure and association with substance use. Strong relationships with parents and friends seemed to compensate for some of the effect of pressure on depressive symptoms. However, relationships with parents and friends had no compensatory effect on the association, between pressure and hazardous consumption of alcohol and cannabis use for girls. Conclusion: Demands and expectations in everyday life, can lead to negative stress and might be a potential health risk. The present study its observations indicate that high pressure, especially among girls in district Nordstrand, might lead to health risk at several areas. Health promotion measures should be implemented at several levels. Both by strengthening the adolescents experience of coping, equalize social differences, and raising awareness related to which social processes that makes certain individuals more vulnerable, than others. This might contribute a better mental health among adolescents, as well as prevent substance use.