Fragmenterte landskap : målkonflikter i veiplanleggingen og arealnøytrale alternativ

Abstract

Effektene av menneskeskapte klimaendringer har blitt viet mye oppmerksomhet i mediebildet og andre arenaer. Oppgaven hevder at det mangler en lignende forståelse av truslene mot naturmangfold og konsekvensene av menneskelige inngrep, selv om dette har fått et økt fokus i senere tid. I tillegg til å være blant de største kildene til klimagassutslipp i Norge - er veitransport og veiinfrastruktur viktige årsaker til reduksjonen av naturlige leveområder, samt forringelsen av tilknyttede arealer og fragmenteringen av sammenhengende natur. Oppgaven analyserer den statlige, norske veiplanleggingen via Nasjonal transportplan 2018-2029 (NTP), som legger føringer for hva som vil bygges, og hvordan, i mange år fremover. Transportplanen setter ambisiøse mål for klima og miljø frem mot 2050 og andre fremtidige merkeår som inngår i statens kuttforpliktelser. Oppgaven ser på hva som planlegges for å oppnå målene, og hva slags målkonflikter som melder seg. NTP planlegger omfattende investeringer i veiinfrastrukturen. Det fremgår av oppgavens analyse at transportplanen først og fremst ser på teknologiutvikling og drivstoffsoverganger som de viktigste endringsmekanismene i klima- og miljøarbeidet, men planlegger lite for å fasilitere dette. Effektive tiltak rettet mot bevaring av naturmangfold er i stor grad manglende. Oppgaven finner at planene i liten grad reflekterer de målene som NTP selv setter for klima og miljø. Transportplanens prioriteringer brukes for å tydeliggjøre konflikten mellom sikkerhet, fart og effektivitet på en side - og fragmentering, bevaring og forurensning på den andre. I oppgavens siste del blir det presentert en rekke prinsipper som bygger på ideen om arealnøytralitet. Arealnøytralitetskonseptet fremmes som en modell for videre planlegging av veiinfrastrukturen, fordi den setter tydelige grenser for fremtidig bygging og utvikling.

The effects of climate change have garnered a lot of attention in the news cycle. The thesis claims that the same attention has not been paid to the threats against biodiversity and the consequences of human development, even though, recently, awareness has increased. In addition to being among the greatest sources of greenhouse gas emissions in Norway - road transport and infrastructure are major causes of the reduction in natural habitats, as well as the deterioration of adjacent areas and the fragmentation of large, connected natural areas. The thesis analyzes Norwegian road planning through the National Transport Plan 2018-2029 (NTP), which provides guidelines for what to build, and how, for many years to come. The transport plan has set ambitious targets for climate and environmental goals through to 2050. The thesis examines what the plan presents as means to achieve these goals, and the kinds of conflicts of interest that could occur. The NTP is planning extensive investments in road infrastructure. The transport plan’s main strategies for transitioning to a carbon neutral society present technology development and fuel conversion as the most important mechanisms of change, but have few plans that facilitate this. Effective measures aimed at preserving biodiversity are largely lacking. The thesis finds that the NTP’s plans don’t reflect the goals that the transport plan itself sets for reductions in greenhouse gases and protection of the environment. The plan’s prioritized projects are used to illuminate the inherent conflict between safety, speed and efficiency on one side - and fragmentation, conservation and pollution on the other. The penultimate chapter presents a set of principles based on the concept of area neutrality. The area neutrality concept is developed as a model for road planning, as it sets clear boundaries for future construction and development.