Terapihager for barne- og ungdomspsykiatriske klinikker : case: Pusterommet : en terapihage for ungdomspsykiatrisk klinikk (UK) ved Ahus med omkringliggende terapiløype

Abstract

Psykiske helseplager og lidelser er et økende problem hos barn og unge her i landet. Selv om de aller fleste barn og unge har god psykisk helse, er det stadig flere som faller utenfor og ser det nødvendig å oppsøke profesjonell hjelp ved klinikk. Hverdagen på institusjon kan oppleves kaotisk og ensformig. Her kan et uteområde som tilrettelegger for å komme ut i frihet være livsviktig og gi glimt av glede.

Innen landskapsarkitektur har det oppstått et nytt begrep som kalles helsedesign. Begrepet handler kort fortalt om hvordan en kan tilrettelegge uteområder som virker helsefremmende på brukerne, hvor bruken er spesielt viktig å definere, som eksempelvis terapeutisk hagebruk. Et veldesignet uteområde kan gi de unge ro og det lille overskuddet de trenger for å håndtere situasjonen sin og behandlingen. Det er bevist at jo sykere en er, desto større effekt har naturmiljøene - i både positiv og negativt forstand. Det er derfor viktig å være bevisst på hva som kan bidra til å skape et godt utemiljø for denne gruppen mennesker.

I denne oppgaven diskuterer jeg hvordan naturmiljøet kan tilrettelegges for å fremme helse og gi ressurser i en klinisk setting, slik at omgivelsene støtter opp om den behandlingen de får, og samtidig ivaretar ansatte og pårørende. Gjennom generelle teorier omkring natur og stressreduksjon, generelle retningslinjer for utforming av terapihager og kunnskap om brukergruppen det planlegges for, kommer jeg med forslag til tolv prinsipper som kan være retningsgivende. Prinsippene kan benyttes ved planlegging av uteområder for nye klinikker, eller til å evaluere i hvilken grad eksisterende uteområder ved institusjoner er helsefremmende. Resultatet kan gi en pekepinn på om det bør vurderes å gjøre enkle grep, samt søke om investeringsmidler/støtte til å oppgradere uteområdet.

Jeg viser også hvordan prinsippene kan tas i bruk gjennom et case på ungdomspsykiatrisk klinikk ved Akershus Universitetssykehus i Lørenskog, hvor jeg først analyserer oppgaveområdet i lys av prinsippene, for så å ta tak i de som kom dårligst ut. Her spiller medvirkning med målgruppa en viktig rolle for planforslaget. Det vektlegges enkle grep med stor betydning for målgruppas helse, som ansatte ved klinikken på Ahus og ved andre psykiatriske klinikker kan la seg inspirere av og gjennomføre på egenhånd. I tillegg kommer jeg med forslag til en mer langsiktig plan som kan gjøre uterommet enda mer helsefremmende, dersom støtte blir reelt.

Målet mitt med denne oppgaven er å formidle verdien av gode uterom i tilknytning til psykiatrien, og at det anlegges flere terapihager ved psykiatriske klinikker her i landet i tida framover.

Mental health problems and disorders are an increasing problem among children and adolescents in this country. Although most children and adolescents have a good mental health, more and more people are falling outside and need to seek professional help at a clinic. Everyday life at an institution can be experienced chaotic and monotonous. Here, an outdoor area that facilitates to get out into freedom can be vital and give glimpses of joy. In landscape architecture, a new concept has emerged called health design. In short, the term deals with how one can facilitate outdoor areas that promote health for the users, where the use is particularly important to define, such as therapeutic horticulture. A well-designed outdoor area can give the young people peace and the little profit they need to handle their situation and treatment. It has been proven that the poorer one’s mental health is, the greater impact the natural environments have - in both positive and negative sense. It is therefore important to be aware of what can contribute to create a good outdoor environment for this group of people. In this thesis, I discuss how the natural environment can be adapted to promote health and provide resources in a clinical setting, so that the environment supports the treatment they receive and at the same time employees and relatives are taken care of. Through general theories on nature and stress reduction, general guidelines on design of therapeutic gardens and knowledge about the user group, I come up with twelve principles that can be normative. The principles can be used when planning outdoor areas for new clinics, or to evaluate the extent to which existing outdoor areas at institutions are health-promoting. The result can give an indication of whether simple steps should be considered, as well as applying for investment funds/support to upgrade the outdoor area. I also show how the principles can be applied through a case at a psychiatric clinic for adolescents at Akershus University Hospital in Lørenskog, where I first analyze the task area in light of the principles, and then to grasp those who came out worst. Here, participation with the target group plays an important role for the plan proposal. It emphasizes simple measures with great significance for the target group’s health, as employees at the clinic at Ahus and other psychiatric clinics can be inspired by and carry out on their own. In addition, I come up with suggestions for a more long-term plan that can make the outdoor space even more health-promoting, if support becomes real. My goal with this task is to convey the value of good outdoor spaces in connection to psychiatry, and that there will be more therapeutic gardens at psychiatric clinics in Norway in the future.