Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBerg, Jan
dc.contributor.advisorHaug, Anna
dc.contributor.authorAmundsen, Ingrid
dc.coverage.spatialSveitsnb_NO
dc.date.accessioned2017-08-30T12:10:42Z
dc.date.available2017-08-30T12:10:42Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2452412
dc.description.abstractSiden etterkrigstiden har bruksstørrelsene og besetningsstørrelsene økt betydelig, og samlet antall jordbruksbedrifter og husdyr, i hovedsak storfe, har gått kraftig ned, mens man har opplevd en økning i produktivitet. Fra gammelt av har ressursene som finnes i det norske landskapet blitt fullt utnyttet, blant annet ved bruk av drøvtyggere på beite. Blant viktige tradisjoner var flyttingen av dyr og mennesker til seters på sommeren. Også antall setrer i drift gått kraftig ned, i likhet med bruken av beitelandskapet, hovedsakelig utmark, til beite for drøvtyggere. Beitekvaliteten som finnes i utmarka kan klassifiseres som svært god, god og mindre god, og varierer ut i fra vegetasjonstypene i et område. Innenfor kulturlandskapet er beitelandskapet en viktig del, og beitedyrene har gjennom århundrer bidratt til å holde landskapet åpent, og artsmangfoldet høyt. Det har skjedd en kraftig gjengroing av landet blant annet som følge av opphørt bruk av beite- og slåttmark, noe som har blitt dokumentert gjennom fotografering. I dag er mange plantearter, samt fugle-, insekt-, og dyrearter, truet som følge av gjengroingen, noe som i dag ses på som noen av de viktigste grunnene til å pleie kulturlandskapet. Generelt utnytter drøvtyggere beitegras på en unik, og god måte, og de ulike artene utfyller hverandres preferanser for plantesorter. I konvensjonell storfekjøttproduksjon er prinsippene å oppnå nest mulig klassifisering ved relativt ung alder, og man fôrer fram okser til slakt uten bruk av beite. Valg av fôringsregime, kjønn og rase påvirker veksthastigheten, kjøttfylde, fettavleiring og kjøttkvalitet. Det har vist seg at kastrert storfe er godt egnet til å utnytte den varierende vegetasjonen og beitekvaliteten som finnes i utmark. For sveitsiske bønder baseres drifta på lokale grasressurser, bruk av beite, samt et redusert kraftfôrforbruk, og den sveitsiske bonden David Von Känel oppnår gode produksjonsresultater gjennom grasbasert storfeproduksjon. I norsk sjølrekrutterende storfekjøttproduksjon er framfôringa av dyr til slakt mer tidkrevende og basert på noe bruk av beite, og en økning i denne produksjonen vil kunne føre til økt samlet beitebruk i norsk storfekjøttproduksjon. Sett i sammenheng med at norsk storfekjøttproduksjon i hovedsak stammer fra melkekuproduksjonen, kan kastrering av oksekalver fra melkekubesetninger være et godt alternativ for å øke antall storfe på beite, samt fungere som skjøtselstiltak av kulturlandskapet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsnb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectKjøttproduksjonnb_NO
dc.subjectSveitsnb_NO
dc.subjectUtmarksbeitenb_NO
dc.titleMuligheter for økt bruk av beite i norsk storfekjøttproduksjon, og for bruk av storfe til kulturlandskapspleienb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900nb_NO
dc.source.pagenumber64nb_NO
dc.description.localcodeM-HVnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal