Fellesgodefinansiering : en utfordring i norsk reise- og friluftsliv
Master thesis

View/ Open
Date
2016-07-26Metadata
Show full item recordCollections
- Master's theses (INA) [593]
Abstract
The financing of public goods in the Norwegian tourism and outdoor recreation sector has
received great attention recently. Tourists visit Norway to experience the scenery, which
requires measures to conserve the nature just as much as facilitating the use of it. Such
measures are inherently expensive, but the question of who should carry these costs is
unclear. Still, Innovation Norway raises the question in their 2013 public goods project of
whether the travelling industry does not see public goods financing as a problem pressing
enough to get involved.
This paper attempts to shed light on whether public goods financing is seen as a problem
among players in the Norwegian tourism and outdoor recreation sector. Players are
represented on local and national levels. The paper is oriented towards customer-based public
goods, and elaborates on players’ propensity towards charging users for their public goods
consumption – a notion that seems to be trending, particularly at winter destinations where
producing and maintaining skiing trails is a costly affair.
Interviews were conducted with representatives from a total of six players. Three of which are
locally based: Skiforeningen in Oslo, Ytre Hvaler National Park,and Sirdalsferie, and three
that are national: Norwegian Hospitality Association, The Norwegian Ministry of Climate and
Environment, and Innovation Norway.
The results imply that public goods financing to some extent is seen as a problem.
Furthermore, the problem is harder felt among players operating nationally than those
operating on a local level.
It appears that players are willing to commit to solving the problem, but that they prefer
measures sought out on a lower geographical level, hence better fit for the individual
destination. A national model is not seen as a desirable solution by the interviewees. Finansiering av fellesgoder i norsk reise- og friluftsliv har den siste tiden hatt stort fokus.
Turister kommer til Norge for å oppleve naturen og det kreves tiltak både for å beskytte
naturen og for å tilrettelegge for ferdsel. Denne tilretteleggingen koster penger, men hvem
som skal betale for den er et spørsmål uten noen klar fasit. Likevel spør Innovasjon Norge
etter å ha gjennomført sitt fellesgodeprosjekt i 2013 om reiselivet ikke ser
fellesgodefinansiering som et stort nok problem til å være villig til å involvere seg tungt for å
løse det.
I dette prosjektet er det forsøkt å kaste lys over i hvilken grad fellesgodefinansiering oppleves
som et problem blant ulike fellesgodeprodusenter og reiselivsaktører i Norge. Aktørene er
representanter fra både lokalt og nasjonalt nivå. Prosjektet har fokusert på de kunderettede
fellesgodene og har også forsøkt å se på hvordan aktørene stiller seg til å ta betalt fra brukerne
av fellesgodene, da dette ser ut til å være en kommende trend, særlig på vinterdestinasjoner
med store utgifter til prepping av skiløyper og kunstsnøproduksjon.
Det ble gjennomført intervjuer med informanter fra til sammen seks aktører. Tre på lokalt
nivå: Skiforeningen i Oslo, Ytre Hvaler nasjonalpark, Sirdalsferie, og tre på nasjonalt nivå:
NHO reiseliv, Klima- og miljødepartementet og Innovasjon Norge.
I resultatene kom det frem at fellesgodefinansiering til en viss grad oppleves som et problem.
Problemet ser ut til å oppleves som større på nasjonalt nivå enn på lokalt nivå. Det viser seg
også at aktørene er villig til å involvere seg for å løse problemet, men at de ønsker å gjøre det
på et lavere geografisk nivå som er mer tilpasset deres destinasjon. En nasjonal modell slik
det er forsøkt ut utarbeide i tidligere prosjekter er altså ikke hva som fremstår som noen god
løsning på problemet.