Fellesgodefinansiering : en utfordring i norsk reise- og friluftsliv

Abstract

The financing of public goods in the Norwegian tourism and outdoor recreation sector has received great attention recently. Tourists visit Norway to experience the scenery, which requires measures to conserve the nature just as much as facilitating the use of it. Such measures are inherently expensive, but the question of who should carry these costs is unclear. Still, Innovation Norway raises the question in their 2013 public goods project of whether the travelling industry does not see public goods financing as a problem pressing enough to get involved. This paper attempts to shed light on whether public goods financing is seen as a problem among players in the Norwegian tourism and outdoor recreation sector. Players are represented on local and national levels. The paper is oriented towards customer-based public goods, and elaborates on players’ propensity towards charging users for their public goods consumption – a notion that seems to be trending, particularly at winter destinations where producing and maintaining skiing trails is a costly affair. Interviews were conducted with representatives from a total of six players. Three of which are locally based: Skiforeningen in Oslo, Ytre Hvaler National Park,and Sirdalsferie, and three that are national: Norwegian Hospitality Association, The Norwegian Ministry of Climate and Environment, and Innovation Norway. The results imply that public goods financing to some extent is seen as a problem. Furthermore, the problem is harder felt among players operating nationally than those operating on a local level. It appears that players are willing to commit to solving the problem, but that they prefer measures sought out on a lower geographical level, hence better fit for the individual destination. A national model is not seen as a desirable solution by the interviewees.

Finansiering av fellesgoder i norsk reise- og friluftsliv har den siste tiden hatt stort fokus. Turister kommer til Norge for å oppleve naturen og det kreves tiltak både for å beskytte naturen og for å tilrettelegge for ferdsel. Denne tilretteleggingen koster penger, men hvem som skal betale for den er et spørsmål uten noen klar fasit. Likevel spør Innovasjon Norge etter å ha gjennomført sitt fellesgodeprosjekt i 2013 om reiselivet ikke ser fellesgodefinansiering som et stort nok problem til å være villig til å involvere seg tungt for å løse det. I dette prosjektet er det forsøkt å kaste lys over i hvilken grad fellesgodefinansiering oppleves som et problem blant ulike fellesgodeprodusenter og reiselivsaktører i Norge. Aktørene er representanter fra både lokalt og nasjonalt nivå. Prosjektet har fokusert på de kunderettede fellesgodene og har også forsøkt å se på hvordan aktørene stiller seg til å ta betalt fra brukerne av fellesgodene, da dette ser ut til å være en kommende trend, særlig på vinterdestinasjoner med store utgifter til prepping av skiløyper og kunstsnøproduksjon. Det ble gjennomført intervjuer med informanter fra til sammen seks aktører. Tre på lokalt nivå: Skiforeningen i Oslo, Ytre Hvaler nasjonalpark, Sirdalsferie, og tre på nasjonalt nivå: NHO reiseliv, Klima- og miljødepartementet og Innovasjon Norge. I resultatene kom det frem at fellesgodefinansiering til en viss grad oppleves som et problem. Problemet ser ut til å oppleves som større på nasjonalt nivå enn på lokalt nivå. Det viser seg også at aktørene er villig til å involvere seg for å løse problemet, men at de ønsker å gjøre det på et lavere geografisk nivå som er mer tilpasset deres destinasjon. En nasjonal modell slik det er forsøkt ut utarbeide i tidligere prosjekter er altså ikke hva som fremstår som noen god løsning på problemet.