SMIL-midler i Vestfold : bønders motivasjon for gjennomføring og opprettholdelse av SMIL-tiltak i gammel kulturmark

Abstract

Landbrukets kulturlandskap er formet av tradisjonell jordbruksdrift over lang tid, og utgjør viktige leveområder for biologisk mangfold. Utviklingen i det norske landbruket med redusert drift og beitebruk i kulturlandskapet gjør at mange områder er utsatt for gjengroing. Denne utviklingen blir i dag regnet som en av de største truslene mot biologisk mangfold. Beiting og rydding av kulturlandskapet gir et åpent landskap med stort biologisk mangfold. Landbrukets kulturlandskap er en del av en kollektiv norsk identitet, og arbeidet med å forme dette landskapet er alltid blitt utført av bønder og deres beitedyr. Det inngår dermed i bøndenes habitus slik Bourdieu bruker begrepet. For bøndene spiller landskapet også en viktig rolle i det å overføre kulturell og sosial kapital mellom individer og generasjoner. Dette gjør at den kulturelle betydningen av å være bonde er tungt forankret i kulturlandskapet. Likevel er det produksjon av mat som kan sies å være det mest grunnleggende for de aller fleste bønder. Det finnes en rekke virkemidler i det norske landbruket rettet mot miljø. En av ordningene som skal redusere forurensing fra jordbruket, og bevare kulturlandskapets natur- og kulturminneverdier er Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). SMIL-ordningen støtter blant annet tiltak som skal ta vare på gamle kulturmarker og deres biologiske mangfold. Hva som er bøndenes bakgrunn og motivasjon for å søke om SMIL-midler til gammel kulturmark er dårlig kartlagt. For å få et innblikk i dette ble alle som søkte og mottok SMIL-midler til gammel kulturmark i 2008 og 2009 i Vestfold invitert til å svare på en spørreundersøkelse. I alt var det 40 deltagere med i undersøkelsen, 18 av dem avga svar. Resultatet viste at bøndene var miljøbevisste. De ønsket å gjennomføre SMIL-tiltaket i den gamle kulturmarka for å verne naturtypen og ivareta de artene som lever der. Alle bøndene i undersøkelsen hadde utført tiltaket de søkte støtte til, og den gamle kulturmarka ble beitet årlig. I tillegg utførte bøndene annet skjøtselarbeid på arealene. Selv uten støtte ville bøndene vurdert å gjennomføre tiltaket i den gamle kulturmarka. Dette viser at det ikke er beløpet de mottar i støtte som er motivasjonen for at de ønsker å bevare dette landskapselementet. Bøndene oppga likevel at midlene var viktige for at de fikk gjennomført tiltaket. Ut ifra svarene på undersøkelsen kan man si at ordningen fungerer slik forvaltningen hadde til hensikt. Den gamle kulturmarka som naturtype blir ivaretatt og det biologiske mangfoldet den innehar opprettholdes.

The agricultural landscape is formed by the traditional agricultural practice over a long period of time, and constitutes habitats rich in biodiversity. The development in the Norwegian agriculture shows reduced farming and grazing activities, which leaves many areas exposed to regrowth. This development is considered one of the major threats to biodiversity. Grazing animals create an open and diverse landscape with a diverse flora and fauna. The agricultural landscape is part of the Norwegian identity, shaped by farmers and their grazing livestock. It is therefore part of the farmers' habitus as Bourdieu uses the term. The landscape plays an important role in transferring cultural and social capital between individuals and generations among farmers. This means that the cultural meaning of being a farmer is heavily rooted in the agricultural landscape. Yet the production of food is the base of being a farmer. There are a number of means and measures in the Norwegian agricultural sector, aimed at environment. One of the measures to reduce pollution from agriculture, and preserve the natural and cultural heritage and values are Special environmental initiatives in agriculture, SMIL. SMIL supports services such as initiatives to preserve old cultural fields and their biological diversity. Farmers’ motivation for applying for SMIL funds, for old cultivated fields, is poorly understood. To get a better insight into their motivation, all who applied and received SMIL funds for old cultivated fields in 2008 and 2009 in Vestfold County, were invited to respond to a survey. There were 40 participants in the study, 18 of which submitted answers. The results showed that farmers were environmentally conscious. They wanted to implement SMIL measures in the old cultural fields, to protect the biotope and the species that live there. All farmers surveyed had completed the measure they applied funding for and the old fields were grazed annually. The farmers reported additional maintenance work on the fields. Even without funding, farmers considered implementing the measures in the old culture fields. This shows that it is not the financial support they receive, that motivates farmers to preserve this landscape element. The farmers specified, however, that the funds were of great importance to implement the measure. Based on survey responses, one can say that the SMIL works according to intention. The old culture fields are ensured as biotope and the biodiversity it holds is sustained.