Glasiale og eoliske former ved Jømna, Elverum

Abstract

Landformene ved Jømna har blitt kartlagt gjennom analyse av høyoppløselige LiDAR-data. I løpet av kartleggingsarbeidet har 28 terrengformer tolket til å være godt utviklede rogenmorener blitt kartlagt samt et stort utvalg av mindre glasiale former og lineasjoner i den nordlige delen av studieområdet. Beregninger av romlige data for rogenmorenene ved Jømna, gav verdier som korrelerer med romlige data for rogenmorener beskrevet i studier fra tidligere bredekkede lokaliteter. Fjernanalysene viste at de morfologiske karaktertrekkene varierer innen et felt med rogenmorener. Klassiske beskrivelser av rogenmorener fra annen litteratur er dekkende for flere av ryggene ved Jømna, men på grunn av den store interne variasjonen i morfologi mellom rogenmorenene ved Jømna, er morfologiske beskrivelser alene et svakt kriterium for å tolke dannelsesmåte på enkeltstående eller små utvalg av ryggformer. Orienteringen til ryggene indiker en isbevegelsesretning mot sør-sørøst. Denne retningen støttes av observasjoner av lineasjoner og parallelle striper av stripet bunnmorene i terrenget. Resultatene fra Jømna støtter en teori om at moreneryggene ble avsatt av en aktiv is under siste glasiasjonsperiode. En konsekvens av teorien er at isdekket over Elverumstraktene mest sannsynlig var polytermalt under tidspunktet for dannelsen. I den sørlige delen av studieområdet viste analysen av LiDAR-data et nettverk av enkeltstående og sammenvokste transverse og parabolske sanddyner, orientert fra vest mot øst i den flate dalbunnen. Orienteringen til sanddynene indikerer en dominerende vindretning mot sør-sørøst. Et snitt i et sandtak viste imidlertid kryssjikt av laminert finsand og mellomsand med fall mot sør og enkelte tynne lag av grovsand. Dette indikerer mindre endringer i vindretning og vindstyrke i tiden dynene ble avsatt. Dynene ble trolig dannet av katabatiske vinder fra den tilbakesmeltende breen, i en kald periode før vegetasjonen etablerte seg i området, kort tid etter deglasiasjonen av området.