Hvilke virkemidler gjennom arealplanlegging har Forsvaret for kontroll av arealbruk for skyte- og øvingsfelt

Abstract

Denne oppgaven omhandler Forsvarets arealplanlegging for skyte- og øvingsfelt i sjø. Det er ingen som kan eie et område på sjøen, men når Forsvaret skal ta i bruk et sjøområde for militære øvelser må de ekskludere andre brukerinteresser. Dette er av sikkerhetsmessige grunner, men oppgaven beskriver også et problemkompleks der andre brukerinteresser i nærområdet ikke er forenlig med Forsvarets aktivitet. I Norges kyst- og sjøområder kan man merke en generell økende interesse, dette kan være boligutbygging i sør og andre brukerinteresser lenger nord som for eksempel fiskeoppdrettsanlegg. Forsvaret må som alle andre sende inn søknader og registrere sine områder i sjø, og bruk av disse. Når det gjelder skyte- og øvingsfelt kan dette være utfordrende i arealplanprosessen. Noen skyte- og øvingsfelt er ikke i like mye bruk som andre, og Forsvarsbygg opplever tilfeller der det er vanskelig å holde av disse områdene som det ikke er mye aktivitet på. Dette gjelder spesielt for kystnære sjøområder, da de feltene som ikke er utenfor grunnlinjen er dannet før plan- og bygningsloven ble gjeldene for sjøområdene. Dette betyr at feltene ikke har noen formell status (bortsett fra der Forsvaret har etablert forbudsområder med hjemmel i Lov om forsvarshemmeligheter), og videre er uten arealbruksmessig vern om andre brukerinteresser finner samme område aktuelt for deres bruk/virksomhet. Dette fører til forvirring og uenigheter. Jeg har derfor jobbet ut fra denne problemstillingen; Hvilke virkemidler gjennom arealplanlegging har Forsvaret for kontroll av arealbruk for skyte- og øvingsfelt i sjø? Denne masteroppgaven beskriver et tema som det tidligere har vært lite forskning på. Oppgaven er skrevet fra Forsvarsbyggs perspektiv og har som formål å belyse eventuelle utfordringer med tanke på planarbeid, og konflikter vedrørende Forsvarets militære øvelser og andre brukerinteresser i sjø. Med dette vil jeg konkludere at Forsvarets behov for skyte- og øvingsfelt er fullstendig til stede. Videre finner jeg behovet for registrering av felt i kystnære strøk i arealplanlegging som økende.

The purpose of this thesis was to examine the Norwegian defence forces area planning for shooting and exercise at sea. This military exercise demand special conditions and an exclusive right of use. How access granted rights to use? The land use at sea are unique since there do not exist exclusive land rights. To secure areas for military exercise the area planning is a necessary instrument for safety reasons and has the purpose to prevent area conflicts. The Defence Force is obligated thru the Planning and Building Act of 2008, to submit an application for new establishment, or change in use for the area. If an area, for different reasons is not registered, the area do not have any formal status. This means that there is no collateral preventing others to claim rights of use, (except when the Defence Force claim rights thru the Act). This study is written in collaboration with NDEA (the Norwegian Defence Estates Agency), and aims to highlight the challenges in term of area planning concerning military exercises at sea.

The studies in this thesis has been executed to address the following; which procedural measures and legal instruments in area planning does the Norwegian Defence Force have for conducting military exercises at sea?