Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSand, Kristine
dc.date.accessioned2014-07-03T08:49:31Z
dc.date.available2014-07-03T08:49:31Z
dc.date.copyright2014
dc.date.issued2014-07-03
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/197096
dc.description.abstract«Sykkelgater» beskrives i den Norske Sykkelhåndboka 2013 som bilfrie gater forbeholdt syklister, eventuelt med tilgang for varelevering med bil. I denne oppgaven vil jeg vise at den norske definisjonen av sykkelgater med fordel kan utvides til å omfatte «sykkelgater med biltrafikk». Ved å se på hvordan «sykkelgater med biltrafikk» er utformet i andre land, har jeg fått kunnskap om hvilke prinsipper som gjelder for planleggingen av en slik sykkelgate. I oppgaven ser jeg spesielt på sykkelgater i Nederland og hvilke anbefalinger og regler som gjelder der. Disse reglene og anbefalingene blir i oppgaven sammenlignet med de prinsippene som brukes i utformingen av Torggata i Oslo, der det nå bygges en «gang– og sykkelprioritert gate». Denne gang- og sykkelprioriterte gaten bygger på mange av de samme prinsippene som «sykkelgater med biltrafikk» i Nederland siden den har delvis tilgang for biler. Siden det nå bygges slike gateri hovedsykkelveinettet i Oslo, der syklistene er prioritert, men biler fortsatt har adgang, har det oppstått et behov for å definere hvordan disse sykkelgatene skal utformes og hvilke regler som skal gjelde. Et viktig bidrag i utformingen av disse gatene må være å definere egne skilt på linje med «Bilen er gjest»-skiltet som nå flere land benytter seg av. Siden den norske definisjonen av sykkelgater ikke inkluderer adgang for bil, har det i Norge så langt ikke blitt utarbeidet egne skilt for disse gatene. Andre bidrag som må vurderes er om det i slike gater bør innføres farget veidekke for å understreke at disse gatene er sykkelgater slik som det er anbefalt i Nederland. Siden «sykkelgate med biltrafikk» vil være en ny løsning for sykkelgater i Norge vil det være ekstra viktig å tydeliggjøre hvordan gaten er ment å fungere og at det er syklistene som er prioritert i disse gatene. I mitt casestudiet viser jeg hvordan tre gater i bykjernen i Oslo med fordel kan utformes som «sykkelgater med biltrafikk» og være en integrert del av et prioritert sykkelveinett. ”Bicycle Streets” given in the Norwegian Bicycle Handbook 2013 is described as car-free streets reserved for cyclists, and if applicable, including access for care delivery by car. In this main master’s thesis, I will show that the Norwegian definition of "bicycle streets" should be expanded to include "bicycle streets with automobile traffic". By looking at how the "bicycle streets with automobile traffic" is designed in other countries, I have gained knowledge about the principles that apply to the planning of such a bicycle streets. In the main thesis I look especially into bicycle streets in the Netherlands and the types of recommendations and rules that apply there. These rules and recommendations are in the main thesis compared with the principles that are used in the design of the Torggata in Oslo, where it now will be built a ”pedestrians and bicycle priority street”. The design of this ”pedestrians and bicycle priority street” builds on many of the same principles as the "bicycle streets with automobile traffic" in the Netherlands since it has partial access for cars. Since it now will be built such streets into the bicycle network of roads in Oslo, where the cyclists have the priority but cars also have access, there is a need to define how these bicycle streets should be designed and what the rules that will apply are. An important contribution in the design of these streets must be to define our own traffic sign in line with "The car is a guest"-sign that more countries are turning to at the moment. Since the Norwegian definition of “bicycle streets” does not include access for the cars, we have so far in Norway not been prepared our own signs for these streets. Other contributions that need to be considered in design of these streets are whether it should be introduced coloured pavement in order to emphasize that these streets are bicycle streets as it is recommended in the Netherlands. Since the "bicycle Street with automobile traffic" will be a new solution for bicycle roads in Norway it will be extra important to clarify how the street traffic is intended to work, and that there are cyclists that are given priority in these streets. In my case study, I show how the three streets in the city centre of Oslo with advantage can be designed as "bicycle streets with automobile traffic" and be an integral part of a priority bicycle network of roads.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.rightsAttribution-NoDerivs 3.0 Norway*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nd/3.0/no/*
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Urbanisme og fysisk planlegging: 230nb_NO
dc.subjectSykkelgaternb_NO
dc.subjectSykkelfelternb_NO
dc.subjectSykkelstrategiernb_NO
dc.subjectBicycle streetsnb_NO
dc.subjectBicycle strategiesnb_NO
dc.titleSykkelgater : prioritering av syklister i gater med blandet trafikknb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber98nb_NO
dc.description.localcodeM - LAnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NoDerivs 3.0 Norway
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NoDerivs 3.0 Norway