| dc.description.abstract | Background: Peer victimization is a widespread phenomenon and a serious problem in schools. It has
been documented that peer victimization is associated with various kinds of adjustment problems;
influencing mental health, school performance and social life. The aim of this study is to describe the
prevalence of peer victimization based on self- reports. Further examine the association between peer
victimization and mental health problems. Parental support and peer support are assumed as protective
factors against the difficulties caused by peer victimization.
Methods: This study is based on data from a cross-sectional health survey among children and
adolescents undertaken in Akershus County in 2002. The present study includes adolescents 9707
(87.2%) in 5-7th grade and their parents 8603 (78%). Information on peer victimization, peer relations,
family relations and mental health were obtained from the adolescents. The parents provided with
information on demographic information. The Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) was
used to measure mental health problems.
Results: Totally 18.4% of the boys and 15.8% of the girls reported that they were peer victimized.
Compared to adolescents not being peer victimized, peer victims had higher symptoms of emotional
problems, conduct problems, and hyperactivity/inattention problems. The association between peer
victimization and the total symptoms scale of problems were nearly four times higher for peer
victimized adolescents, compared to pupils their own age who were not peer victimized. Adolescents
who reported being peer victimized had more than four times higher risk of developing social
impairment, compared to adolescents who reported not being peer victimized. Our results showed that
these problems had an impact in the peer victimized adolescents everyday life; interfering with their
home life, friendships, classroom learning and leisure activities. Peer support moderated the
relationship between peer victimization and mental health problems. In addition parental support did
not have the same effect.
Conclusions: Adolescents who are peer victimized are in risk of developing adjustment difficulties
that affect their development negatively. The results of this study highlight the public health relevance
and the importance of establishing preventive interventions to mitigate peer victimization in schools. Sammendrag
Bakgrunn: Mobbing blant jevnaldrende er et utbredt fenomen og et alvorlig problem i skolen. Det er
dokumentert at mobbing blant jevnaldrende er assosiert med ulike typer tilpasningsproblemer knyttet
til mental helse, skoleprestasjoner, og det sosiale liv. Målet med denne studien er å beskrive
prevalensen av mobbing basert på selv rapportering. Videre å undersøke assosiasjonen mellom det å
være utsatt for mobbing og psykiske vansker. Foreldrestøtte og jevnaldrende støtte antas å være
beskyttende faktorer mot utviklingen av psykiske vansker forårsaket av mobbing.
Metode: Denne studien er basert på datamateriale fra en tverrsnittstudie, helseprofil for barn og unge i
Akershus fylke i 2002. I denne studien er 9707 (87.2 %) ungdommer i 5-7 klasse og deres foreldre
8603 (78 %) inkludert. Informasjon om mobbing, jevnaldrende forhold, familieforhold og psykiske
vansker var innhentet fra ungdommene. Foreldrene bidro med informasjon om demografisk
informasjon. Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) ble brukt til å måle psykiske vansker.
Resultater: Totalt 18.4 % av guttene og 15.8 % av jentene rapporterte at de var utsatt for mobbing av
jevnaldrende. Sammenlignet med ungdommer som ikke var utsatt for mobbing, hadde de som var
utsatt for mobbing større plager på emosjonelle problemer, atferdsproblemer og hyperaktivitet
/konsentrasjons vansker. Assosiasjonen mellom det å være utsatt for mobbing og total symptom skår
på psykiske plager var nesten fire ganger høyere, sammenlignet med de som ikke var utsatt for
mobbing. Ungdommer som rapporterte at de var utsatt for mobbing hadde mer enn fire ganger høyere
risiko for å utvikle sosiale vansker, sammenlignet med ungdommer som ikke var blitt utsatt for
mobbing. Våre resultater viste at vanskene hadde innvirkning i deres hverdagsliv; negativ påvirkning i
forhold til familielivet, vennskapsforhold, undervisning på skolen, og fritidsaktiviteter. Støtte fra
jevnaldrende hadde en modererende effekt på sammenhengen mellom det å være utsatt for mobbing
og psykiske plager. Foreldrestøtte hadde imidlertid ikke samme effekt.
Konklusjon: Ungdommer som er utsatt for mobbing er i risiko for å utvikle tilpasningsproblemer som
kan påvirke utviklingen deres negativt. Resultatene i denne studien har betydning for folkehelse og er
viktig ved etablering av forebyggende tiltak som kan redusere mobbing i skolen blant jevnaldrende. | no_NO |
